Senkningsreaksjon, SR

Definisjon

  • Erytrocyttenes sedimentasjonshastighet (SR) er en test på hvor fort erytrocyttene synker, sedimenterer, i en blodsøyle
  • I praksis er "pengerulldannelse" viktig fordi dette lager større partikler og dermed forhold for raskere sedimentering
  • Fibrinogen og immunglobuliner er faktorer som øker pengerulldannelse og dermed senkning
    • Fibrinogen er et "akutt fase-protein", dvs. konsentrasjonen øker ved akutt fase/aktiv prosess og dette gir økt SR
    • Fibrinogenøkningen skjer relativt langsomt etter et stimulus (infeksjon, skade etc.) som gir akutt fase/aktiv prosess og SR er derfor en langsom parameter i forhold til f. eks. CRP.
  • Viskositeten i blod øker og senkningen avtar ved økt konsentrasjon av albumin og erytrocytter

Normalområde

  • Menn
    • 0 - 50 år: 1-13 mm/time
    • > 50 år: 1-20 mm/time
  • Kvinner
    • 0 - 50 år: 1-20 mm/time
    • > 50 år: 1-30 mm/time
  • Individuelle variasjoner

Aktuelle indikasjoner

  • Kronisk inflammatoriske tilstander1
    • Arteritis temporalis
    • Polymyalgia revmatika
    • RA, LED og andre systemsykdommer
  • Kontroll ved lymfomer/Hodgkins sykdom
  • Ingen nytteverdi som screening hos friske

SR versus CRP

  • SR begynner først å stige et døgns tid etter utviklingen av en inflammatorisk tilstand, mens CRP reagerer i løpet av 4 til 8 timer2
  • SR når typisk først et maksimum etter 5-7 dager, mens CRP topper etter få dager
  • SR har en lang halveringstid på 4-6 døgn, mens CRP har en kort halveringstid på 20 timer
  • CRP er derfor betydelig bedre enn SR til diagnostikk og monitorering av behandlingseffekten ved akutte inflammatoriske tilstander, inkl. infeksjoner
  • SR kan være nyttig når prøvetaking skjer etter at sykdommens akuttfase er over

Prøvetaking

  • 4 deler blod blandes med en del isoton natriumsitratløsning
  • Direkte innsuging i vakuumrør som er beregnet for oppsetting av SR er hensiktsmessig
  • Prøven vendes opp/ned 10 ganger etter prøvetakingen og umiddelbart før oppsett
  • Den bør settes opp innen to timer etter at prøven er tatt
  • Avlesning etter nøyaktig en time

Feilkilder

  • Falskt forhøyet SR kan forekomme ved skjevt plassert rør og for høy temperatur i rommet, samt ved "vibrasjoner" (obs! sentrifuge)
  • For lav SR kan skyldes lite blod i forhold til sitrat, koagulasjon i prøven eller lav romtemperatur
  • Hyperlipidemi, dekstraninfusjon og tilstedeværelse av kuldeagglutininer kan øke SR

Vurdering av unormalt prøvesvar

SR 0-1 mm

  • Hyperviskositet /polycytemi
  • Koagulering

SR 1-29 mm

  • Oftest normal
  • Utelukker ikke alvorlig sykdom. Forandring fra tidligere nivå bør vektlegges

SR 30-69 mm

  • Patologisk, men ikke nødvendigvis alvorlig
  • Ved mistanke om myelomatose bør det gjøres proteinelektroforese

SR > 70 mm

  • Tyder på alvorlig sykdom
  • Kroniske inflammatoriske sykdommer (unntak: ulcerøs kolitt har oftest beskjeden SR-stigning)
  • Alvorlige og langvarige bakterielle eller parasittære infeksjoner, f.eks. tuberkulose, osteomyelitt og endokarditt
  • Malignitet
    • Men SR har en begrenset verdi som indikator på malignitet3
  • Verdier over 100 mm ses især ved arteritis temporalis (polymyalgia reumatica), myelomatose og kreftsykdom med utbredte metastaser, herunder især ved nyrecancer (hypernefrom)

Et plutselig fall i en forhøyet SR?

  • Hvis en forhøyet SR plutseligt faller, f.eks. i løpet av ett døgn, tross uen­drede tegn på en inflammatorisk tilstand, kan det skyldes en be­gyn­nende dissi­minert intravaskulær koagulasjon (DIC) med et fall i plasmakonsentrasjonen av fibrinogen

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Avhenger av den diagnostiske mistanken

Nasjonal prioriteringsveileder (henvisning)

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Ødum L, Hansen-Nord G, Hornung N. Sedimentationsreaktion (SR). I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Sist revidert 11.01.2016.
  • Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Senkningsreaksjon. Sist oppdatert 09.09.2014. www.brukerhandboken.no.
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.

Referanser

  1. Horsti J. "Sänkan" - fortfarende en populär undersökningsmetod. Klinisk Biokemi i Norden 2009; 21: 46-50. PubMed
  2. Larsson A. C-reaktivt protein (CRP) - bättre än SR som förstahandsvalet som inflammationsmarkör. Klinisk Biokemi i Norden 2009; 21: 52-4. PubMed
  3. Mönig H, Marquardt D, Arendt T, Kloehn S. Limited value of elevated erythrocyte sedimentation rate as an indicator of malignancy. Family Practice 2002; 19: 436-8. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.