Protein S

Definisjon

  • Protein S fungerer som en hjelpefaktor for det koagulasjonshemmende proteinet protein C
  • Protein S produseres i leveren og er K-vitaminavhengig
  • Ved inflammasjon senkes konsentrasjonen av protein S, dette kan kanskje medvirke til den økte trombosetendensen som ses i forbindelse med inflammasjon (traumer, kirurgi, infeksjoner og kreft)
  • Protein S-mangel arves autosomalt dominant, og genotypen ved slik mangel er nesten alltid heterozygot.
    • Pasientene har økt risiko for venøse tromber samt muligens arterietromboser i hjernen.
    • Omlag 50% av pasientene får trombose før de fyller 50 år.
    • Omkring 2-5% av pasienter med venetrombose har protein S-mangel

Referanseområde

  • Totalt protein S: 0,65 - 1,3 kU/L (65 - 130%)
  • Fritt protein S: 18-50% (angitt som prosent av den totale)
  • Ved fødselen er plasmanivå av protein S om lag 40% av verdien hos voksne. Nivået stiger jevnt med alderen og når voksent nivå i løpet av puberteten. Ved graviditet er konsentrasjonen lavere
  • Metodeavhengige verdier

Aktuelle indikasjoner

  • Inngår som en del av en trombofiliutredning
  • Mistanke om protein S-mangel
    • Venøs trombose før 40-45 års-alder
    • Arteriell trombose før fylte 30 år
    • Venøse tromboser på uvanlige steder
    • Gjentatte venøse tromboser
    • Gjentatte senaborter
    • Familiær opphopning av venetrombose

Testegenskaper

  • Avhenger av laboratoriets metode

Prøvetaking

  • Citratplasma
  • Unngå langvarig venestase forut for og under prøvetakingen

Feilkilder

  • Bruk av warfarin (Marevan®) reduserer konsentrasjonen av protein S i plasma
  • Vurdering av analyseresultatene er vanskelig under akutt inflammasjon, graviditet og ved bruk av p-piller eller annen medikasjon som inneholder østrogen, fordi protein S svært ofte reduseres av disse forhold
    • Man bør vente noen uker etter at akuttfasereaksjon er forbi, noen uker etter seponering av østrogenholdige legemidler og 6 uker etter fødsel før prøve tas
  • Langvarig venestase forut for og under prøvetakingen

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Høye verdier har ingen klinisk signifikans
  • Lave verdier kan ses ved kongenitt eller ervervet mangel av protein S
    • En godt gjennomført studie fra Nederland viser at lave protein-S verdier ikke kan brukes for å predikere økt tromboserisiko i den generelle populasjonen1 (II)
  • Ervervet protein S-mangel kan finnes ved svært nedsatt leverfunksjon, akutte inflammasjoner, cerebrale infarkt, graviditet, østrogenbehandling, morbus Crohn og polycytemia vera.
  • Det finnes to typer kongenitt protein S-mangel:
    • Type I-mangel: Konsentrasjon og funksjon av protein S er redusert til omkring halvparten av normalt nivå
    • Type II-mangel: Funksjonen til proteinet er halvert, mens konsentrasjonen er normal. Klinisk kjemiske metoder som måler funksjon og ikke mengde er mest brukt i dag, noe som gjør at man kan oppdage type II-mangel

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Hvis pasienten får påvist genetisk betinget protein S mangel, og har hatt et eller flere trombosetilfeller, tilrådes lengrevarende/livslang antikoagulasjonsbehandling
  • Genetisk betinget protein S mangel kan verifiseres ved DNA undersøkelser, men krever spesialisterfaring på grunn av genkompleksitet
  • Hvis pasienten får påvist genetisk betinget protein S mangel, men ikke har hatt trombosetilfeller, tilrådes likevel antitrombotisk behandling under graviditet og puerperium.
    • Det er i orden å bruke mini-piller eller hormonspiral, og hormonstikkpiller i forbindelse med overgangsalderen

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Gerdes U, Kjeldsen HC. Protein S. I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Sist revidert 01.03.2011
  • Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Protein S, plasma. Sist oppdatert 09.09.2014. www. brukerhandboken.no.

Referanser

  1. Pintao MC, Ribeiro DD, Bezemer ID, et al. Protein S levels and the risk of venous thrombosis: results from the MEGA case-control study. Blood 2013; 122: 3210-9. Blood

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.