Kortisol

Kjerneopplysninger

Om kortisol

  • Kortisol er det viktigste glukokortikoide hormon hos mennesket. Det dannes i binyrebarken og syntesen stimuleres av ACTH1
  • Sekresjonen følger ACTHs døgnvariasjon og er derfor høyest om morgenen og lavest omkring midnatt
    • Bemerk at endringer i døgnrytmen også medfører endringer i utskillelsen av kortisol2
  • Øker ved stress og er viktig for kroppens stressmestring

Fritt kortisol

  • Kortisol sirkulerer i blodet bundet til kortisolbindende globulin (CBG) (ca. 90%) og albumin (ca. 8%), mens 1-2% sirkulerer ubundet1
  • Fritt kortisol er biologisk aktivt
    • De frie hormonmolekylene diffunderer fra blodbanen til vevsvæsken, binder seg til reseptorene i målcellene og utløser den biologiske responsen i cellene
    • Det er følgelig den frie kortisolfraksjonen i blodet som er biologisk aktiv og som er det beste målet på kortisolproduksjonen
  • CBG varierer
    • CBG-konsentrasjonen kan variere hos samme individ
    • Under graviditet og ved østrogenbehandling øker konsentrasjonen 2-3 ganger, mens den kan være betydelig redusert ved leversykdom, nyresykdom og alvorlige katabole tilstander3
    • CBG-konsentrasjonen går også ned ved bruk av androgener og anabole steroider i suprafysiologiske doser
  • Måling av fritt kortisol er det mest presise målet på produksjonen av kortisol
    • Endringer i CBG-konsentrasjonen fører til tilsvarende endringer i den totale kortisolkonsentrasjonen, mens konsentrasjonen av fritt kortisol påvirkes lite. Det er konsentrasjonen av fritt kortisol som registreres av de adrenokortikotropin (ACTH)-produserende cellene i hypofysen, og som regulerer ACTH-sekresjonen

Kortisols funksjoner

  • Øker blodsukkeret
    • Anti-insulinvirkning med økt glukoneogenese og hemmet perifert glukoseopptak
  • Økt lipid- og proteinkatabolisme
    • Økt lipolyse og økt proteinnedbrytning samt hemmet syntese av protein i ekstrahepatiske vev
  • Hemmende virkning på inflammatoriske prosesser
  • Immunosuppressiv og allergidempende effekt
  • Har en mindre mineralkortikoid virkning
    • Økt reabsorpsjon av natrium og økt utskillelse av kalium og H+ i de distale nyretubuli

Målemetoder

  • I serum
    • Det eksisterer ikke pålitelige metoder for å bestemme fritt kortisol, så indirekte metoder brukes
  • I urin
    • Måling av kortisol i urinen er et mye brukt mål på konsentrasjonen av fritt kortisol i blodet
    • På grunn av døgnvariasjonen i kortisolsekresjonen må bestemmelsen skje i døgnurin
    • Ukorrekt samling av døgnurin er en stor preanalytisk feilkilde. I tillegg kan redusert nyrefunksjon også påvirke resultatet
  • I spytt
    • Kortisol overføres fra blodet til spytt ved diffusjon gjennom de acinære cellene i spyttkjertlene. Ved endringer i den frie konsentrasjonen i blodet er konsentrasjonen i spytt i likevekt innen fem minutter
    • Konsentrasjonen i spytt utgjør omtrent to tredeler av den frie konsentrasjonen i serum. Den er uavhengig av spyttstrømmen og av forholdet mellom mucus og serøs væske i spyttet
    • I spytt finnes kortisol hovedsakelig i fri form (85%); resten er bundet til kortisolbindende globulin, som i spytt finnes i en konsentrasjon på omtrent 1/1.000 av konsentrasjonen i blodet
    • Måling av kortisol i spytt ved midnattstid er i dag den sikreste og enkleste metoden for beregning av konsentrasjonen av fritt kortisol i blodet4-5
    • Dagens målemetoder er usikre ved lave verdier. Spyttprøve er derfor mest aktuelt ved mistanke om for høye verdier

Normalområde

Serum-kortisol

  • Noe variasjon mellom laboratorier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder
  • Menn og kvinner:
    • Morgenverdi kl. 07 - 09: 138 - 690 nmol/L
    • Kveldsverdi kl. 18 - 21: <50% av morgenverdi

Døgnurin-kortisol, fritt

  • Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder
  • Kvinner og menn har samme referanseområde
  • 2- 12 år: 6 - 74 nmol/døgn
  • 12 - 16 år: 14 - 152 nmol/døgn
  • >16 år: 45 - 272 nmol/døgn
  • Graviditet og østrogenbehandling øker utskillelsen

Spytt-kortisol, fritt

  • Metodeavhengige verdier
  • Morgen: 3,5 - 27 nmol/L
  • Kveldsverdi kl. 21 - 23: < 6 nmol/L
  • I en studie fra 2002 ble det vist at en konsentrasjon i spytt over 15,2 nmol/l identifiserte 93% av pasientene med Cushings syndrom med en spesifisitet på 100%6

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om hyper- eller hypofunksjon av binyrebarken
  • Kortisol i spytt best egnet til å diagnostisere hyperfunksjon, mer analysen er usikker ved lave verdier
  • Kortisol i spytt kan anvendes til å tilpasse dosering av kortison ved binyrebarksvikt

Prøvetaking

  • Det bør tas en morgenprøve (kl 07-09) og eventuelt en kveldsprøve (kl 18-21) på grunn av den store døgnvariasjonen. Tidspunktene må angis
  • Analyse av kortisol i tilfeldige blodprøver har liten diagnostisk verdi

Forberedelse

  • Prøvene tas til faste tidspunkt, vanligvis kl. 0800 og kl. 2000
  • Sterk fysisk aktivitet skal unngås dagen før og fram til prøvetaking

Prosedyre ved prøvetaking

  • Analyse gjøres av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning

Spyttprøve

  • Prøvetakingen kan gjøres av pasienten selv. Det gjør det enkelt å ta prøver på sen kveldstid (kl 22-24), som er et gunstig prøvetidspunkt for påvisning av Cushings syndrom5
  • Spyttprøver er også en egnet prøvetaking hos barn, fordi det reduserer stressnivået i forbindelse med prøvetakingen
  • Ulike metoder for analyse av kortisol kan gi ulike referanseverdier - sjekk med lokalt laboratorium

Retningslinjer for prøvetaking av spytt for analyse av kortisol

  • Generelle forutsetninger
    • Ikke innta mat eller drikke siste halvtime før prøvetaking
    • Ikke utfør tannstell siste halvtime før prøvetaking
    • Ikke ta prøven etter sterk fysisk aktivitet
    • Ikke ta prøven under infeksjonssykdom
  • Screening for Cushings syndrom
    • Prøven tas etter sengetid, gjerne ved midnatt (bruk vekkerklokke)
    • Prøven kan oppbevares på nattbordet til neste morgen
    • Ta prøve minst to døgn, laveste verdi tolkes som representativ
  • Praktisk prøvetaking (Salivette)
    • Bomullstampongen tygges eller suges til tampongen er gjennomvåt (minst ett minutt) og plasseres tilbake i røret
    • Prøven kan oppbevares i kjøleskap inntil tre døgn
    • Prøven kan sendes med vanlig post til laboratoriet
  • Pasientinformasjon

Feilkilder

  • Det eksisterer i dag ingen pålitelige metoder for å bestemme fritt kortisol i serum. I stedet brukes ulike indirekte metoder for å estimere konsentrasjonen av fritt kortisol1. Spyttprøve anbefales
  • Endringer i pasientens døgnrytme

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Hyperplasi av binyrebark eller binyrebarkadenom (Cushings syndrom)
  • Hypofyse-adenom med overproduksjon av ACTH (Cushings sykdom)
  • Ektopisk ACTH-produksjon (bl.a. småcellet lungecancer)
  • Manglende døgnvariasjon er et tidlig tegn på binyrebarkhyperfunksjon
  • Ulike former for "stress" kan være årsak til kortisoløkning i serum

Lave verdier

  • Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom)
  • Adrenogenitalt syndrom
  • Hypofysesvikt
  • Glukokortikoid medikasjon
  • Pasienter kan ha normalt kortisolnivå i serum og likevel ha partiell binyrebarksvikt eller hypofysesvikt
  • Ved berettiget klinisk mistanke bør en stimulasjonstest utføres

Oppfølging av unormalt prøvesvar

Pasientinformasjon

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Hansen AB, Kjeldsen HC. Kortisol. I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Sist revidert 29.03.2011
  • Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Kortisol, substans F. Sist oppdatert 28.11.2008. www. prosedyrer.no

Referanser

  1. Haug E. Spyttprøver til kortisolmåling. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 718. PubMed
  2. Løvås K, Cooper JG, Thorsen T, Thordarson H, Husebye ES. Døgnrytme til besvær. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1858-9. PubMed
  3. Aardal E, Holm A-C. Cortisol in saliva - references and relation to cortisol in serum. Eur J Clin Chem Clin Biochem 1995; 33: 927-32. PubMed
  4. Findling JW, Raff H. Clinical review. Cushing's syndrome: Important issues in diagnosis and management. J Clin Endocr Metab 2006; 91: 3746-53. PubMed
  5. Løvås K, Husebye ES. Kortisol i spytt ved sykdom i binyrene. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 730-2. PubMed
  6. Papanicolaou DA, Ullen N, Kyrou I et al. Nighttime salivary cortisol: A useful test for the diagnosis of Cushing's syndrome. J Clin Endocr Metab 2002; 87: 4515-21. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.