Kalsium, total

Definisjon

  • Kalsium måles enten som total kalsium, som er summen av bundet og fritt (ionisert) Ca2+, eller som fritt kalsium
  • Grunnstoffet kalsium forekommer i kroppen som et toverdig kation, Ca2+
  • Det er de frie kalsium-ioner som er biologisk aktive, og det er konsentrasjonen av disse som er biologisk interessante i alle relevante sammenhenger
  • En analyse av totalkalsium gir dog oftest en utmerket tilnærmelse, og har den fordel at prøvematerialet (plasma eller serum) er holdbart i opptil 1 uke, og at det kan rekvireres andre analyser i samme prøvemateriale
  • Daglig inntak av kalsium varierer. Av et normalt inntak på 25 mmol absorberes ca. 20-40%

Omsetning i kroppen

  • Aktivert vitamin-D øker kalsiumabsorbsjonen, mens parathormon (PTH) øker reabsorbsjonen i nyrene
  • PTH øker også kalsiumfrigjøring fra skjelettet
  • Fordeling i plasma:
    • 40% proteinbundet i plasma
    • 10% som løselige komplekser
    • 50% som fritt ionisert kalsium, som er den biologisk aktive fraksjonen

Funksjoner

  • Kalsiumkonsentrasjonen er viktig for enzymreaksjoner, cellepermeabilitet, sekresjon, muskelkontraksjon, og cilie- og nevronaktivitet

Kalsium-målinger

  • Måling av totalkalsium måler proteinbundet og fritt kalsium. Verdien er avhengig av albumin og pH-verdi
  • I vanlig praksis utenfor sykehus vil måling av total-kalsium være tilstrekkelig
  • Dersom en mistenker at albumin eller pH kan være utenfor normalområdet, bør fritt kalsium analyseres
  • Måling av fritt kalsium vil sannsynligvis erstatte total-kalsium på sikt fordi det nå er utviklet enklere metoder for denne målingen

Referanseområde

  • Totalkalsium, menn og kvinner: 2,15-2,51 mmol/l1
  • Med ”korrigert s-kalsium” mener vi hva s-kalsium hadde vært hvis s-albumin var normal.
  • Korreksjonsformler:
    • Ved s-albumin < 40: Korrigert S-kalsium = S-kalsium + 0,02 x (40 - S-albumin)
    • Ved s-albumin > 45: Korrigert s-kalsium = S-kalsium - 0,02 x (s-albumin - 45)
  • Faregrenser
    • Verdier over 4,00 mmol/L, eller over 3,50 mmol/L hvis kreatinin samtidig er over 200 μmol/L, kan medføre en hyperkalsemisk krise
    • Verdier under 1,50 mmol/L kan være livstruende, hvis det skyldes lavt ionisert kalsium

Aktuelle indikasjoner

  • Screeningundersøkelse som tas på vide indikasjoner
  • Særlige indikasjoner er mistanke om forstyrrelser i kalsiumomsetningen, sykdom i skjelettet eller glandulae parathyreoideae, ved nyrestein, uremi, tetani, vitamin D-mangel, residiverende duodenalsår, pankreatitt, sarkoidose, kreftsykdommer, uklare abdominalsymptomer, psykiske forstyrrelser og hodepine

Testegenskaper

  • Biologisk og analytisk variasjon medfører at man ikke bør vektlegge forskjeller mellom to prøvesvar som er mindre enn 2,4%

Prøvetaking

  • Pasienten bør unngå kraftig fysisk aktivitet i timene før prøvetakningen, og bør ikke ha tatt kalktilskudd i 10 timer før prøvetakningen
  • Analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning
  • Pasienten må ikke bruke ”muskelpumpen”
  • Unngå langvarig stase

Feilkilder

  • Høye verdier for totalkalsium kan ses ved overdreven bruk av stase, hyperalbuminemi (dehydrering) eller kronisk alkalose
  • Lave verdier for totalkalsium kan ses ved hypoalbuminemi og kronisk acidose

Vurdering av unormalt prøvesvar

Hyperkalsemi

  • Symptomer og tegn
    • Kan gi anoreksi, kvalme, oppkast, forstoppelse, polyuri, muskelsvakhet, tretthet, depresjon, hjertearrytmier og nyresteinsplager
  • Årsaker
    • Se egen artikkel om hyperkalsemi
    • Malign sykdom (med eller uten skjelettmetastaser), ev. produksjon av paratyreoideahormon-beslektet protein (PTHrP)2
    • Hyperparatyreoidisme
    • Mindre vanlige årsaker er hyper- og hypotyreoidisme, vitamin D-forgiftning, tiaziddiuretika, sarkoidose, familiær hypokalsurisk hyperkalsemi, tertiær hyperparatyreoidisme, milk-alkali syndromet, langvarig litium-behandling, tuberkulose, immobilisering (særlig ved Pagets sykdom), akromegali, binyrebarksvikt, infantilt hyperkalsemisk syndrom

Hypokalsemi, symptomer og tegn

  • Symptomer og tegn
    • Kan gi kramper, tetani og hjertearrytmier
  • Årsaker
    • Hypokalsemi forekommer ved vitamin D-mangel, forstyrret vitamin D-metabolisme (nyresvikt, fenobarbital- og fenytoin-behandling), hypoparatyreoidisme, pseudohypoparatyreoidisme, magnesiummangel, akutt pankreatitt, alkalose, neonatal hypokalsemi, massive blodtransfusjoner (pga. citrat-tilførsel), tilhelingsfasen av beinsykdom etter behandlet hyperparatyreoidisme og malign blodsykdom (”hungry bone syndrome”)

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Gerdes U, Kjeldsen HC. Calcium, total. I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Sist revidert 19.11.2010
  • Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Kalsium, plasma eller serum. Sist oppdatert 28.11.2008. www. prosedyrer.no.

Referanser

  1. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84. PubMed
  2. Donovan PJ, Achong N, Griffin K, et al. PTHrP-mediated hypercalcemia: Causes and survival in 138 patients. J Clin Endocrinol Metab 2015; 100: 2024-9. pmid:25719931 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin og professor ved NOKLUS/Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, professor, leder av NOKLUS og avdelingsleder ved Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.