Glukose

Definisjon

  • Konsentrasjonen av glukose i plasma, målt i millimol per liter (mmol/L)
  • Monosakkarid, blodsukker
  • Glukose i maten finnes dels i fri form, dels i form av polysakkarider
  • Det er bare den frie formen som måles
  • Konsentrasjonen av glukose i plasma blir regulert av hormoner, viktigst er
    • insulin som senker glukosenivået
    • glukagon som øker glukosenivået
  • Adrenalin, glukokortikoider, veksthormon og tyroksin øker også glukosenivået

Aktuelle indikasjoner

  • Diagnostikk og kontroll av diabetes mellitus
    • HbA1c er den primære diagnostiske testen (fra 2012)
  • Ved mistanke om hypo- eller hyperglykemi

Referanseområder

  • Samme verdier for kvinner og menn. Anbefales målt i kapillært fullblod, som diabetes-pasienter øves opp til å gjøre selv
    • Ved lave verdier er det minimale forskjeller mellom kapillær prøve og serum/plasma - alle apparater omregner til plasmaverdi
  • Ved diagnostikk anbefales venøst plasma som sendes til sykehuslaboratorium
  • Kvinner og menn, fastende1:
    • Ved p-glukose < 5,5 mmol/L liten sannsynlighet for diabetes
    • P-glukose: 4,0 – 6,0 mmol/L er vanlig referanseområde, men dette varierer litt mellom ulike laboratorier
  • Det er internasjonal enighet om å angi glukosekonsentrasjonen som plasma (serum)-verdier. ‘Småinstrumenter‘ for måling av glukose i fullblod er derfor kalibrert til å gi plasma /serum-verdier.

Diagnostiske kriterier

  • HbA1c ≥6,5 % er det primære diagnostiske kriteriet for diabetes mellitus (fra 2012)

WHO 1999 retningslinjer2-3

  • Diagnostiske grenser for diabetes ved måling av fastende glukose og peroral glukosetoleransetest
  • Ved symptomer er én verdi (fasteverdi) over de diagnostiske grensene tilstrekkelig for å stille diagnosen - dvs. peroral glukosebelastning er unødvendig
  • Hos symptomfrie, eller hvor det ikke er klinisk mistanke om diabetes, kreves to glukoseverdier over de diagnostiske grensene for å stille diagnosen
  • Ved diagnostikk anbefales innsending av venøst plasma!

Diagnostikk

Venøst plasma/serum Kapillær prøve(plasma)
Diabetes mellitus
HbA1c ≥ 6,5%    
dersom HbA1c ikke kan benyttes    
Fastende P-glukose ≥ 7,0 mmol/L ≥ 7,0 mmol/L
Og/eller verdi 2 timer etter inntak av 75 g glukose ≥ 11,1 mmol/L ≥ 12,2 mmol/L
Og/eller tilfeldig P-glukose i kombinasjon med symptomer ≥ 11,1 mmol/L ≥ 12,2 mmol/L
Nedsatt glukosetoleranse
Fastende P-glukose < 7,0 mmol/L < 7,0 mmol/L
Og verdi 2 timer etter inntak av 75 g glukose ≥ 7,8 og <11,1 mmol/L ≥ 8,9 og < 12,2 mmol/L
  • Alle nye glukosemåleapparat oppgir nå glukoseverdiene i plasma uavhengig av om man tilsynelatende måler i kapillært fullblod. Referansegrensene for kapillært fullblod er derfor ikke tatt med
Vurdering av ikke-fastende plasma glukoseverdier
 
Venøst Kapillær prøve Vurdering
< 5,5 mmol/L < 5,5 mmol/L Diabetes lite sannsynlig
5,5 - 11,0 mmol/L 5,5 - 12,1 mmol/L Mulig diabetesa
≥ 11,1 mmol/L ≥ 12,2 mmol/L Sannsynlig diabetesb
  • aDiabetes kan foreligge
    • Mål HbA1c for ev. å stille diagnosen diabetes
    • Krever gjentatt prøve dersom det ikke foreligger symptomer eller klinisk mistanke
  • b Diagnosen kan stilles dersom det foreligger symptomer på diabetes. Hvis ikke, ta ny fastende prøve eller peroral glukose toleransetest
    • Dersom P-glukose er ≥ 7 mmol/L, kan diagnosen stilles
    • Dersom fastende P-glukose er < 7 mmol/L bør det utføres en peroral glukose toleransetest

Prøvetaking

  • Normalverdier forutsetter faste i 8 timer
    • Fasten innebærer at man ikke skal spise eller drikke annet enn vann i minst åtte timer før blodprøven tas, og heller ikke røyke 
  • Kapillærblod eller veneblod (0,050 ml) som straks felles i 1,00 ml 0,33 mol/l perklorsyre (standardløsning)
  • Plasma: Fluoridheparinplasma
  • Serum: Vakuumrør uten tilsetning, ev. med gel
  • Serum/ plasma må skilles fra blodlegemene senest 2 timer etter prøvetaking

Feilkilder

  • Sukker på fingrene
  • Høy fysisk aktivitet i timene før prøvetakingen kan gi lave verdier
  • Kritisk differanse
    • Oppgis til 16%
    • Det vil si at avvik lik eller større enn 16% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

Faregrenser

  • Verdier under 1 mmol/L er akutt livstruende
  • Verdier under 2 mmol/L medfører cerebrale symptomer i form av svekket bevissthetsnivå eller bevisstløshet, kramper og lammelser
  • Ved diabetisk ketoacidose (type 1-diabetes) ses oftest verdier mellom 20 og 40 mmol/L, men verdier mellom 10 og 20 mmol/L kan også ses
  • Ved hyperosmolær hyperglykemi (type 2-diabetes) ses oftest verdier over 40 mmol/L

Hyperglykemi

  • Diabetes mellitus type 1 eller 2
    • Diagnosen diabetes mellitus settes ved fastende glukose i kapillært blod eller venøst plasma >= 7,0 mmol/l i to prøver fra to forskjellige dager - ved klare symptomer holder det med én prøve
    • HbA1c er nå foretrukket diagnostisk metode fordi den er enklere og ikke krever fastende prøve, og derfor forventes å fange opp flere
      • Det er klart at noen pasienter som fanges opp ved glukosemåling ikke vil fanges opp av HbA1c - og omvendt
  • Langt sjeldnere er forklaringen overskudd av diabetogent virkende hormoner som glukagon, adrenalin, kortisol
  • Avansert muskeldystrofi gir høye verdier
  • Forbigående ved alvorlige akutte tilstander hvor adrenalin og kortisol øker, for eksempel akutt hjerteinfarkt

Hypoglykemi

  • Kan skyldes overskudd av insulin etter for høy insulindose, eller langt sjeldnere et insulinom
  • Overdosering av perorale antidiabetika
  • Hypofysesvikt eller svikt av binyrebark
  • Feilernæring i kombinasjon med alkoholtilførsel
  • Ved langvarig hardt fysisk arbeid kombinert med manglende inntak av glukose

Pasientinformasjon

  • Glukose -blodsukker

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Gerdes U, Kjeldsen HC. Glukose I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Sist revidert 11.05.2011
  • Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Glukose, blod/serum/plasma. Sist oppdatert 02.08.16. www. prosedyrer.no.

Referanser

  1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Martensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84. PubMed
  2. Report of a WHO Consultation Group. Definition, diagnosis and classification of diabetes mellitus and its complications. Part 1: diagnosis and classification of diabetes mellitus. WHO Department of Non-communicable Disease Surveillance. Genève: WHO, 1999.
  3. Sorkin JD, Muller DC, Fleg JL, Andres R. The relation of fasting and 2-h postchallenge plasma glucose concentrations to mortality: data from the Baltimore Longitudinal Study of Aging with a critical review of the literature. Diabetes Care 2005; 28: 2626-32. PubMed
  • Pedersen OB, Beck-Nielsen H, Flyvbjerg A, Mandrup-Poulsen T. Diabetes mellitus. I: Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009. p. 2334-2381.
  • Pedersen OB, Beck-Nielsen H, Flyvbjerg A, Mandrup-Poulsen T. Hypoglykæmi. I: Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009. p. 2382-2392.
  • Nasjonale kliniske retningslinjer for diabetes. Sosial og helsedirektoratet, 2008.
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
  • Urdal P, Brun A, Åsberg A (red.). Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. ALP isoenzymer, serum. Sist oppdatert 02.08.16. www.prosedyrer.no.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.