Fosfat

Definisjon

  • Konsentrasjonen av uorganisk fosfat i plasma, målt i millimol per liter (mmol/L)
  • Totalt fosforinnhold i kroppen er ca. 19 mol (600 g). 80-85% av kroppens fosforinnhold finnes som fosfationer i skjelettet. Det resterende finnes hovedsakelig som intracellulære fosfatforbindelser. Konsentrasjonen intracellulært er ca. 50 x høyere enn ekstracellulær konsentrasjon
  • Uorganisk fosfat utgjør cirka 30% av det totale innhold av fosfat i plasma. Resten finnes som fosfatestre og fosfolipider i plasmaets lipoproteiner
  • Omkring halvdelen av det uorganiske fosfatet er fritt, mens resten finnes i komplekser med kalsium, magnesium og natrium, eller er bundet til protein
  • Fosfor inngår i mange viktige biokjemiske prosesser. Det inngår i nukleinsyrer, i fosfolipider, cyklisk AMP og ATP mm.
  • Mangel på fosfat kan føre til symptomer i første rekke fra CNS (tretthet, parestesier, tremor, kramper) og muskulatur (svakhet og lammelser)

Normalområde

  • 0-7 år: 1,30 - 2,45 mmol/L
  • 7-17 år: 1,15 - 1,80 mmol/L
  • Kvinner >18 år: 0,85-1,50 mmol/L
  • Menn 17-49 år: 0,75-1,65 mmol/L
  • Menn >49 år: 0,75-1,35 mmol/L
  • Ulike laboratorier kan operere med ulike intervaller for normalområder

Aktuelle indikasjoner

  • Utredning av årsaker til forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet, herunder manifest hypo- eller hyperkalsemi
    • Mistanke om paratyreoideasykdom
  • Mistanke om hyper- eller hypofosfatemi
  • Kontroll av pasienter på langvarig parenteral ernæring
  • Malabsorbsjonstilstander
  • Nyresykdommer
  • Uklare tilstander med tretthet eller kramper

Prøvetaking

  • Pasienten bør være fastende, og prøven bør tas om morgenen, da det er betydelig døgnvariasjon og effekter av måltider
  • Serumprøve i vakuumrør med eller uten gel
  • Prøven bør sentrifugeres og avpipetteres straks
  • Holdbarheten er 1-2 døgn ved romtemperatur, og 4 døgn ved 4oC
  • Unngå hemolyse

Feilkilder

  • Ingen av praktisk betydning

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Høye verdier (hyperfosfatemi):
    • Nyresvikt (vanligste årsak)
    • Hypoparatyreoidisme
    • Andre: Acidose, langvarig immobilisering, hemolyse, vitamin D forgiftning og akromegali
  • Lave verdier (hypofosfatemi):
    • Hyperparatyreoidisme
    • Renal tubulær sykdom
    • Andre årsaker er vitamin D mangel, alkoholmisbruk, langvarig parenteral ernæring, langvarig oppkast og diaré, malabsorpsjon på grunn av fosfat-bindende antacida, akutte alkaloser (især respiratoriske), samt etter insulin- og glukosetilførsel

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Vedvarende signifikante avvik av fosfatkonsentrasjon vil vanligvis kreve spesialist-utredning

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Gerdes U, Kjeldsen HC. Fosfat. I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Siste revisjon 11.01.2011. •Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Amylase, total, serum. Sist oppdatert 26.11.2008. www.prosedyrer.no.

Referanser

  • Mosekilde L, Brixen K, Jespersen B, Kassem M, Vestergaard P. Calciummetaboliske sygdomme og forstyrrelser i fosfat- og magnesiumstofskiftet. I: Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009. p. 2247-2333.
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.