Ferritin

Definisjon

  • Konsentrasjonen i plasma av ferritin, målt som mikrogram per liter (µg/L)
  • Ferritin er kroppens viktigste depotform for jern, og finnes intracellulært især i lever, milt og benmarg
  • Under standard forhold er ferritin i serum tilnærmet proporsjonal med mengden av intracellulært ferritin, slik at plasmakonsentrasjonen er et godt mål for kroppens samlede jerndepoter
  • Utvikling av jernmangel
    • Hvis en pasient utvikler jernmangel, er ferritin den første markøren som faller
    • Senere synker jern, og transferrin stiger
    • Sent i forløpet faller hemoglobin
  • Kliniske konsekvenser av jernmangel
    • Jernmangelanemi
    • Jern brukes ikke bare i hemoglobin, det er viktig for en rekke andre molekyler som myoglobin, cytokrom C, cytokrom P450, katalaser og peroxidaser
    • Anemi er derfor ikke eneste kliniske konsekvens av jernmangel og det kan forklare andre, uspesifikke "respons-fenomener" på jerntilskudd, som "økt energi"

Referanseområde

  • Menn: 25–200 µg/L
  • Kvinner: 15–150 µg/L
  • Gravide: Det ses jevnt fallende verdier i svangerskapets forløp, ned til omkring 5 - 45 µg/L
    • Lave verdier er helt vanlige under og etter fødselen1
    • Verdier under 10-12 µg/L tidlig i svangerskapet tyder på jernmangel
  • Barn
    • Under 4 måneder: 10-400 µg/L
    • 4 måneder til 5 år: 10-80 µg/L
    • Eldre barn og unge: Som for voksne
  • Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder

Aktuelle indikasjoner

  • Diagnostikk og kontroll av jernmangel
  • Diagnostikk og kontroll av hemokromatose og transfusjonshemosiderose
  • SeFe/transferrin ratio (transferrinmetning) er mer sensitiv ved diagnostikk av hemokromatose, mens ferritin er best egnet for oppfølging

Prøvetaking

  • Veneblodprøve og analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning
  • Unngå langvarig stase

Feilkilder

  • Ferritin er et akuttfaseprotein. Ved akutte infeksjoner og akutte sykdommer kan det ta inntil 3 uker før normalisering
    • CRP og SR kan måles samtidig for å vurdere akutt-fase reaksjon
  • Obs også forhøyet ved kroniske sykdommer med akuttfase-reaksjon
  • Også andre jern-analyser (TIBC og serum-jern) påvirkes av akutt og kronisk inflammasjon, mens s-transferrinreseptor ikke påvirkes2
  • Kritisk differanse
    • Oppgis til 22%
    • Det vil si at avvik lik eller større enn 22% mellom to målinger utgjør en forskjell som med stor sannsynlighet er reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Ferritin under 10-15 µg/L er diagnostisk for jernmangel
    • Det er holdepunkt for at grensen kan økes til 30 µg/L - dette vil øke sensitivitet betydelig med kun en liten økning av antall falsk positive (redusert spesifisitet)3
  • Ferritin > 100 gir under 10% sannsynlighet for jernmangel når man har utelukket feilkilder

Normale verdier

  • Pasienter med jernmangel som samtidig har en infeksjon eller en annen inflammatorisk sykdom, kan ha "falskt normale verdier" fordi ferritin er et akuttfaseprotein som stiger ved tilstander som gir akutt eller kronisk inflammasjon2
  • Det anbefales å vurdere å bestille C-reaktivt protein (CRP) sammen med ferritin, for bedre å kunne fortolke verdiene, ev. å bestille s-transferrinreseptor
    • Hvis CRP er normal, så betyr en normal ferritin, f.eks. mellom 50 og 100 µg/L, at pasienten ikke har jernmangel
    • Er CRP derimot klart forhøyet, utelukker en normal ferritin ikke at pasienten har jernmangel, spesielt ikke hvis ferritin er i den lave enden av referanseintervallet
      • Man kan bruke som tommelfingerregel at ferritin skal være over 100 µg/L, for at man med rimelig sikkerhet kan utelukke jernmangel hos pasienter med forhøyet CRP

Moderat forhøyet Ferritin: 200-400

  • Hemokromatose
  • Akutt fase-reaksjon
  • Maligne sykdommer
  • Aplastisk anemi
  • Hemolyse
  • Kan være normalt hos eldre friske personer
  • Kronisk alkoholmisbruk (chirrose)
  • Alkohol overforbruk
  • Ikke alkoholisk fettleversykdom (NAFLD)4
  • Metabolsk syndrom4

Kraftig forhøyede verdier > 1000

  • Hemokromatose
  • Transfusjonshemosiderose
  • Akutte sykdommer med omfattende levercelleskade
  • Alvorlig multiorgansvikt
  • Alvorlige infeksjoner
  • Kroniske leversykdommer
  • Maligne sykdommer (eks. akutt myeloid leukemi)
  • Nyresvikt

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Gerdes U, Kjeldsen HC. Ferritin. I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Siste revisjon 20.01.2011.
  • Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Ferritin, serum. Sist oppdatert 27.11.2008. www.prosedyrer.no.

Referanser

  1. Klajnbard A, Szecsi PB, Colov NP, Andersen MR, Jorgensen M, Bjorngaard B, et al. Laboratory reference intervals during pregnancy, delivery and the early postpartum period. Clin Chem Lab Med 2010; 48: 237-48. PubMed
  2. Galloway MJ, Stuart W, Smellie A. Investigating iron status in microcytic anaemia. BMJ 2006; 333: 791-3. British Medical Journal
  3. Hagve T-A, Lilleholt K, Svendsen M. Jernmangelanemi - tolking av biokjemiske og hematologiske funn. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 161-4. Tidsskrift for Den norske legeforening
  4. Koperdanova M, Cullis JO. Interpreting raised serum ferritin levels. BMJ 2015; 351: h3692. doi:10.1136/bmj.h3692 DOI

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.