Erytrocyttindekser

Definisjon

  • Anemier inndeles tradisjonelt på basis av erytrocyttenes størrelse (mikro-, normo-, makrocytose) og størrelsesvariasjon (anisocytose) samt intracytær hemoglobinkonsentrasjon (hypo-, normo-, hyperkrom)
  • Bare MCV er klinisk viktig. MCH og MCHC gir liten tilleggsinformasjon og brukes lite
  • Erytrocytt MCV (Mean Corpuscular Volume)
    • Er gjennomsnittlig volum av erytrocyttene. Regnes ut ved brøken hematokrit/erytrocytt partikkelkonsentrasjon
    • Måles direkte i nye celletellere
  • Erytrocytt MCH (Mean Corpuscular Hemoglobin)
    • Er gjennomsnittlig masse hemoglobin i erytrocyttene. Regnes ut ved brøken hemoglobinkonsentrasjon/ erytrocytt partikkelkonsentrasjon
  • Erytrocytt MCHC (Mean Corpuscular Hemoglobin Concentration)
    • Er gjennomsnittlig hemoglobinkonsentrasjon i erytrocyttene. Regnes ut ved brøken hemoglobinkonsentrasjon/erytrocytt volumfraksjon (dvs. Hb/Hct)
  • Erytrocyttcellevolumspredning (RWD)
    • Red cell distribution width; RDW
    • Angis i fL, eller ev. som fraksjon eller prosent av MCV, dvs. svarende til en variasjonskoeffisient

Normalområde

  • Normalområdene er like for kvinner og menn1
  • MCV
    • 0–30 dgr: 85–128 fL
    • 1–5 mnd: 80–110 fL
    • 6 mnd–2 år: 70– 86 fL
    • 3–6 år: 73–90 fL
    • 7–12 år: 77–95 fL
    • >12 år: 82–98 fL
  • MCH
    • 0–30 dgr: 28-40 pg
    • 1–6 mnd: 25–35 pg
    • 7 mnd–2 år: 23–31 pg
    • 3–6 år: 24–30 pg
    • 7–17 år: 25–33 pg
    • > 17 år: 27–33 pg
  • MCHC
    • 0–1 mnd: 29–37 g/100 mL
    • 2 mnd–2 år: 29–36 g/100 mL
    • 3–17 år: 31–37 g/100 mL
    • >17 år: 32–36 g/100 mL
  • RDW
    • 12-15%
  • Det kan være forskjeller i angitte intervaller fra laboratorium til laboratorium

Aktuelle indikasjoner

  • Utredning av årsaker til anemi
    • Resultatene angis i de klassiske kategoriseringer av anemier etter erytrocyttenes størrelse (mikro-, normo- eller makrocyttær), variasjon i størrelsen (anisocytose eller ikke) og farge, dvs. hemoglobininnhold (hypo-, normo- eller hyperkromi)
    • Resultatene kan sammen med andre biokjemiske variabler bidra til informativt helhetsbilde

Prøvetaking

  • EDTA-blod
  • Unngå langvarig stase
  • MCV øker ved henstand og bør derfor måles i løpet av ca 12 timer etter prøvetaking
  • Holdbarheten avhenger av hvilket analyseutstyr laboratoriet benytter

Feilkilder

  • MCV: Forsendelsestid > 1 døgn kan gi økt verdi

Vurdering av unormalt prøvesvar

Generelt

  • MCV og MCH har meget høy korrelasjon og gir praktisk talt samme informasjonsverdi

Høy MCV - makrocytære anemier

  • Megaloblastanemi
    • Vitamin B12-mangel
    • Folatmangel
    • MCH og MCHC er enten normale eller forhøyede, og hvor RDW typisk er forhøyet
  • Ikke-megaloblastiske anemier
    • Leversykdom og alkoholbruk
    • Uttalt retikulocytose
    • Beinmargssvikt
    • Økt erytropoietin

Normal MCV - normocytære anemier

  • Posthemoragiske anemier
  • Hemolytiske anemier med moderat økning av erytrocyttomsetningen. Omfattende retikulocytose fører til makrocytose
  • Nyresvikt
  • Anemi ved kronisk sykdom
    • Infeksjonsanemi
    • Maligne sykdommer med inflammatorisk aktivitet

Lav MCV - mikrocytære anemier

  • Jernmangelanemi - først når tilstanden er godt utviklet
    • MCH og eventuelt MCHC er nedsatt
    • RDW er forhøyet, dvs. det ses anisocytose
  • Ofte ved anemi ved kronisk sykdom
    • MCH og MCHC er ofte normale, men de kan være lett nedsatte
    • RDW er normal
  • Ses ved forskjellige arvelige tilstander, f.eks. hereditær sfærocytose, talassemi og hemoglobinopatier
    • MCH og MCHC kan både være nedsatte, normale eller forhøyede

Lav MCHC - hypokromasi

  • Jernmangelanemi
  • Uttalt talassemi

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Indekser korrigeres langsomt
  • Måling av Hb og Ferritin er mer egnet for oppfølging ved jernmangelanemi

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Gerdes U, Kjeldsen HC. Erytocytundersøgelse. I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Uthentet 11.02.2013
  • Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. MCV, MCH, MCHC, erytocytt. Sist oppdatert 29.11.2008. www. prosedyrer.no.

Referanser

  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
  • Urdal P, Brun A, Åsberg A (red.). Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. ALP isoenzymer, serum . Sist oppdatert 26.11.2008. www.prosedyrer.no
  1. Nordin G, Martensson A, Swolin B, Sandberg S, Christensen NJ, Thorsteinsson V, et al. A multicentre study of reference intervals for haemoglobin, basic blood cell counts and erythrocyte indices in the adult population of the Nordic countries. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 385-98. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.