Cancerantigener

Definisjon

  • Cancerantigener er proteinstrukturer som gjenfinnes i enkelte typer kreftsvulster
  • Mest brukt er cancerantigen 125 (CA125) og carcinoembryonalt antigen (CEA)
    • CA125 produseres normalt i små mengder i cølom-epitel, men kan finnes tydelig forhøyet ved ovarialkreft
    • CEA øker spesielt ved kolorektal kreft
  • Cancerantigener som omtales her er CA 15-3, CA 19-9 og CA 72-4

Normalområde

  • Cancerantigen 15-3 (CA15-3):
    • 5–51 kU/L
  • Cancerantigen 19-9 (CA19-9):
    • < 37 kU/L
  • Cancerantigen 72-4 (CA72-4):
    • < 8,2 kU/L
  • Analysene utføres kun på ganske få laboratorier. Referenseintervallet er avhengig av analyseutstyr/analysemetode

Aktuelle indikasjoner

  • Prøvene brukes i spesialavdelinger med innsikt og trening i å vurdere resultatene1
  • Cancerantigen 15-3 (CA15-3):
    • Kontroll etter behandling av brystkreft
  • Cancerantigen 19-9 (CA19-9):
    • Kontroll etter behandling for kreft i bukspyttkjertel eller galleveier
  • Cancerantigen 72-4 (CA72-4):
    • Kontroll etter behandling for ventrikkelkreft eller mucinøs ovarialkreft
      • I kombinasjon med CEA ved ventrikkelkreft
      • I kombinasjon med CA125 ved ovarialkreft

Testegenskaper

  • Alle testene har for dårlig sensitivitet og spesifisitet til at de kan benyttes i diagnostikk eller som screening
  • Selv ved kontroller etter behandling er sensitivitet og spesifisitet for residiv av tumor, eller identifikasjon av gjenværende tumor, begrenset
    • Prøvene egner seg derfor bare i spesialavdelinger med innsikt og trening i å vurdere resultatene

Prøvetaking

  • Veneblodprøve. Serum – rør uten antikoagulans

Feilkilder

  • Begrenset sensitivitet og spesifisitet av prøvene fører til at det vil bli mange falskt negative og falskt positive prøver

Vurdering av unormalt prøvesvar

Forhøyet CA 15-3

  • Kreft i mamma, men også ved kreft i ovarier, lunger, bukspyttkjertel og mage-tarm kanalen
  • Forhøyede verdier også ved hepatitt, levercirrose, autoimmune sykdommer, og i sjeldne tilfeller ved benigne mammatilstander
  • Etter behandling for brystkreft vil forhøyet verdi øke sannsynligheten for residiv, mens fall i verdier indikerer respons på behandlingen

Forhøyet CA 19-9

  • Kreft i bukspyttkjertel og galleveier. Men også forhøyede verdier ved kreft i lever, magesekk og tykktarm, lunge, bryst, ovarier og uterus
  • Forhøyede verdier også ved hepatitt, levercellenekrose, kolangitt, kolecystitt, gallesten, kronisk aktiv hepatitt, inflammasjoner i gastrointestinalkanalen, revmatoid artritt og diabetes mellitus
  • Stigende verdier etter gjennomført behandling gir indikasjon på residiv eller gjenværende svulstvev

Forhøyet CA 72-4

  • Kreft i ventrikkel, ovarier, lunger, mammae, bukspyttkjertel, tykktarm og galleveier
  • Ved ventrikkelkreft faller verdien ca. 3 uker etter vellykket behandling
    • Økende verdier ved senere kontroller er indikasjon på residiv
  • Ved ovarialkreft vil økende verdier etter behandling øke sannsynligheten for at det foreligger residiv

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • For alle prøvene: CA 15-3, CA 19-9 og CA 72-4 gjelder at indikasjon for prøvetaking og vurdering av resultatene er spesialistoppgave

Kilder

Referanser

  1. Sturgeon CM, Lai LC, Duffy MJ. Serum tumour markers: how to order and interpret them. BMJ 2009; 339: b3527. BMJ (DOI)

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.