Beinmargsprøve

Definisjon

  • En beinmargsprøve blir tatt i form av aspirasjon eller biopsi
  • Undersøkelse av beinmarg er viktig i spesialistutredningen av enkelte hematologiske tilstander
  • Noen ganger finner en ikke hematopoetiske celler i aspiratet ("dry tap")
    • Forklaringen kan være at den hematopoetiske aktiviteten er så lav at det ikke finnes celler som lar seg trekke ut
    • Eller at beinmargen er så tettpakket med celler at de ikke lar seg suge ut av margen
    • Ved "dry tap" kan det være indisert å ta beinmargsbiopsi
  • Før man foretar beinmargsprøve bør det tas vanlig blodstatus, blodutstryk og gjøres differensialtelling

Om beinmargen

  • Beinmarg finnes i marghulen i rørknokler og trabekulært bein
  • Vevet består av små blodårer, nerver, differensierte og udifferensierte hematopoetiske celler - retikuloendoteliale celler - og fettvev
  • Etter at proliferering og modning har foregått i beinmargen, vandrer blodcellene over i blodbanen

Normalområde

  • Tilstedeværelse og fravær av celler bedømmes. Ratio mellom ulike celletyper vurderes

Aktuelle indikasjoner

  • Spesialistutredning av enkelte hematologiske tilstander

Unormale cellemønstre ses ved

  • Myelomer, plasmacelle-myelomer, makroglobulinemi
  • Kroniske eller akutte leukemier
  • Anemi; inkluderer megaloblastiske, makrocytære og normocytære anemier
  • Toksiske tilstander som forårsaker beinmargsdepresjon eller -destruksjon
  • Neoplastiske sykdommer der beinmargen invaderes av tumorceller
  • Agranulocytose
  • Blodplatedysfunksjon
  • Ved enkelte infeksjonssykdommer som histoplasmose og tuberkulose
  • Jernmangel og mikrocytær anemi
  • Lipid og glykogen-lagringssykdommer

Kontraindikasjoner

  • Hemofili
  • Andre blødningsdyskrasier (relativ kontraindikasjon)

Prøvetaking

  • Bestem hvor prøven skal tas ifra
    • Aktuelle steder er sternum, bakre eller fremre crista iliaca, processus spinatus på ryggvirvler fra Th10 til L4, ribben og tibia hos barn
    • Sternum brukes vanligvis ikke hos barn fordi beinkaviteten er så grunn og risikoen for mediastinal og kardial perforasjon er for stor
  • Lokalbedøvelse, ev. gjøres også et kort snitt i huden
  • Nålen presses gjennom periost inn i marghulen, og det aspireres 1-3 ml beinmarg
    • Pasienten kan føle litt ubehag når nålen kommer inn i marghulen og under aspirasjonen
  • Utstryk lages straks og fikseres på samme måte som blodutstryk
  • Ved biopsi brukes en grovere nål med mandreng

Komplikasjoner

  • Blødning
  • Sternumfraktur
  • Osteomyelitt og skade på hjerte eller store kar er sjeldne komplikasjoner, men kan forekomme ved sternalpunksjon

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Undersøkelsen bygger på subjektiv vurdering av cellemorfologi og krever grundig kjennskap til de normale cellerekker som kan forventes å være tilstede i beinmargen
  • Vurderingen foretas av leger med spesiell kompetanse

Kilder

Referanser

  • Fischbach, F. A manual of Laboratory & Diagnostic Tests. Philadelphia: Lippincott, 2000

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.