Aktivert protein C-resistens

Definisjon

  • APC-resistens: Forkortelse for aktivert protein C-resistens
  • Teknisk bestemmes APC-resistens som kontaktaktiveringstid som måles i et plasma i nærvær og ved fravær av aktivert protein C
  • Aktivert protein C-resistens gir økt risiko for venetromboser
  • APC har en antikoagulerende funksjon
    • Protein C aktiveres av trombin
    • Aktivert protein C (APC), med protein S og intakt faktor V som hjelpefaktorer, inaktiverer de aktiverte formene av faktor V og VIII, og derved stopper koagulasjonskaskaden opp
  • Testen kan inngå i trombofiliutredning som mål for FV-Leiden mutasjonen, men oftest anvendes gentest

Patologi

  • Blant pasienter med venetrombose har ca. 20% aktivert protein C-resistens, og ved trombose i svangerskap har aktivert protein C-resistens vært påvist hos 30%
  • Ved arvelig økt trombosetendens har opp til 50% en aktivert protein C-resistens, mens til sammen 5-15% har en mangel på enten protein C, protein S eller antitrombin
  • Leiden mutasjon
    • Ved mutasjon i faktor V (Leiden) fungerer ikke denne mekanismen, APC klarer ikke å inaktivere aktivert faktor V tilfredsstillende, med trombosetendens til følge
    • Slik aktivert protein C-resistens finnes primært i den europeiske befolkning, hvor 3-7% er heterozygote mens 0,02-0,13% er homozygote
    • Heterozygote for denne mutasjon: ca. 3 ganger økt risiko
    • Homozygote: ca. 13 ganger økt risiko
    • Leiden mutasjon er den hyppigste årsaken til APC-resistens

Referanseområde

  • Svar utgis enten som relativt til et normalserum, eller som ratio mellom koagulasjonstidene i plasma tilsatt APC og plasma uten tilsatt APC
  • Ingen forskjell på kvinner og menn
    • Relativt til normalserum: 0,80 - 1,20
    • Med og uten APC: >2,0 ratio
  • Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder

Aktuelle indikasjoner

  • Inngår i trombofili-utredning
  • Venøs trombose før 50 års alder - f.eks. p-pille indusert dyp venetrombose (DVT)
  • Residiverende venøse tromboser
  • Venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon
  • Gjentatte sene spontanaborter
  • Økt hyppighet av venøse tromboser i slekten
    • I pasientpopulasjon med venetrombose har ca. 20% aktivert protein-C resistens
    • Blant pasienter med arvelig økt trombosetendens er det beregenet at så mange som 50% kan ha APC-resistens

Prøvetaking

  • Prøven må ikke tas under pågående warfarin- eller heparinbehandling
    • Trombofiliutredningen bør ikke foregå i akuttfasen, men vente 2-3 måneder og helst foregå i en situasjon der antikoagulansbehandlingen er avsluttet. Kan foregå under dekke av lavmolekylært heparin
  • Citratplasma
  • Langvarig stase skal unngås
  • Alternativ metode
  • 2 ml citratplasma
  • Innen 30 minutter etter prøvetaking sentrifugeres blodet ved 2000 omdreininger i 20 minutter
  • Plasma avpipetteres, men slik at det står igjen 1 cm plasma over blodcellene
  • Prøven fryses og sendes frosset til laboratoriet

Feilkilder

  • Lupusantikoagulant påvirker resultatet fordi den fører til en forlenging av koagulasjonstiden

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Kun lave verdier har klinisk betydning og defineres som aktivert protein C-resistens

APC resistens <2,0 (lave verdier)

  • Heterozygote pasienter har APC-resistensverdier omkring nedre referansegrense, mens homozygote har klart lavere verdier (under ca. 0,70 relativt til normalserum eller under 1,5 som ratio)
  • Dersom prøveverdien er i grenseområdet bør det gjøres genteknologisk undersøkelse for faktor V Leiden mutasjon i tillegg
  • APC-resistenstester er nå tilsatt faktor V mangelplasma (plasma som inneholder alle andre faktorer enn faktor V) og vil derfor ikke påvirkes av patologi i andre faktorer enn faktor V i pasientprøven. Slike tester påvirkes ikke av heparin- og warfarinbehandling (i motsetning til andre tester i trombofiliutredningen), eller av ervervet APC-resistens som kan ses under graviditet og akuttfase

Anbefalinger til pasienter med APC-resistens

  • Pasienter med Leiden-mutasjon i heterozygot form, som har hatt ett eller flere trombosetilfeller, vurderes individuelt med hensyn til antikoagulasjonsbehandling
    • Kvinner frarådes bruk av p-piller og hormonbehandling (tabletter, plaster) i forbindelse med overgangsalderen, men hormon-vagitorier i forbindelse med overgangsalderen er ok
  • Pasienter med Leiden-mutasjon i homozygot form trenger forebyggende antikoagulasjonsbehandling i risikosituasjoner, på samme måte som pasienter med mangel på protein C, protein S eller antitrombin
  • For heterozygote gjelder dette bare hvis det også foreligger andre risikofaktorer for trombose
    • Hvis pasienten ikke har hatt tromboseepisode, tilrådes ingen profylaktisk behandling, heller ikke under graviditet og puerperium, med mindre andre forhold taler for det
    • Jenter som får påvist Leiden-mutasjon (utredning bare på indikasjon), blir informert om at de har økt risiko ved bruk av p-piller. Risikoen vil avhenge av familieanamnesen og jentens øvrige risikoprofil for venøse tromboser. Denne risikoen gjelder ikke for rene gestagenpreparater (f.eks. minipiller)

Kilder

Referanser

  1. Nilsson-Ehle P (red.). . Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9. udg. Lund: Studentlitteratur; 2012.
  2. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.