Alfa1-føtoprotein

Definisjon

  • Konsentrasjonen av proteinet alfa-føtoprotein (AFP) i plasma, målt i mikrogram per liter (µg/L), eller ev. angitt som 1.000 internasjonale enheter per liter (kIE/L)
    • 1 µg/L svarer til 1,4 kIE/L
    • 1 kIE/L svarer til 0,7 µg/L
  • Synonymer
    • Alfa-1-føtoprotein; Alpha-fetoprotein
  • I fosterstadiet
    • AFP er et glykoprotein som ligner på albumin og som først og fremst forekommer i fosterlivet
    • AFP produseres i fosterstadiet først i små mengder i plommesekken, deretter i større mengder i fosterets lever
    • Fra det tidspunktet stiger også AFP-konsentrasjonen i morens serum, og når sin topp omkring uke 30. Deretter avtar konsentrasjonen
    • Hos fosteret har AFP omtrent samme funksjon som albumin, og det har ingen kjent biokjemisk funksjon etter fødselen
    • Omkring 16. uke når AFP en maksimal plasmakonsentrasjon på omkring 2 g/L, deretter faller produksjonen langsomt parallelt med at fosteret begynner å produsere albumin
  • Voksne, ikke-gravide, har kun spormengder av AFP i serum. Ca. 10 måneder etter fødselen er serumnivået hos barnet nede på voksent nivå

Markører for patologi

  • Ved en rekke sykdommer hos fosteret påvises abnorme AFP-konsentrasjoner i fostervannet og i morens serum. Dette gjelder i første rekke ved nevralrørdefekter (høy s-AFP) og ved Downs syndrom (lav s-AFP)
  • Ved primær (hepatocellulær) leverkreft finner man høye verdier av s-AFP, som er en god tumormarkør ved denne sykdommen
  • Også pasienter med kronisk hepatitt eller cirrhose kan ha høye verdier på grunn av regenerativ cellevekst. Disse pasientene har stor risiko for å utvikle leverkreft, og en rask økning av AFP-verdien kan være et tegn på kreftutvikling

Referanseområde

  • Hos nyfødte er plasmakonsentrasjonen (navlesnorsblod) opptil 70.000 µg/L
  • De følgende 2-3 uker faller konsentrasjonen i barnets plasma til mellom 500 og 4.000 µg/L, og fallet fortsetter hele det første år til et nivå under 10-15 µg/L
  • Individer over 1 år, bortsett fra gravide kvinner: Under 10-15 µg/L
  • Gravide: Konsentrasjonen stiger gjennom hele svangerskapet og når et nivå på 400 - 500 µg/L i uke 32 til 36, hvoretter verdiene faller til 40-250 µg/L frem mot fødslen og normaliseres i de påfølgende ukene

Aktuelle indikasjoner

Screening av gravide

  • Måling av AFP i plasma inngår i den såkalte Trippeltesten
  • Patologisk svangerskap, særlig nevralrørsdefekt, men også medfødte misdannelser og fosterdød

Leverkreft og høy risiko for utvikling av leverkreft

  • Hepatocellulært karsinom
    • Brukes diagnostisk og til monitorering av behandling
    • Aktuelt som screening hos pasienter med kronisk hepatitt B eller C som har sterkt økt risiko for karsinomutvikling
  • Testen inngår også i kontrollen av pasienter med porfyri, især porfyria cutanea tarda fordi enkelte pasienter har økt risiko for leversykdom

Germinalcellesvulster

  • Mistanke om germinalcellesvulster i testes, ovarier eller ekstragonadalt (sacrococcygeale, mediastinale eller intrakranielle lokalisasjoner), hvor AFP alltid anvendes sammen med choriogonadotropin (hCG)
  • Ved mistanke om en intrakraniell svulst kan AFP og hCG måles i cerebrospinalvæsken
  • Kontroll av effekten av behandling, herunder vurdering av sannsynligheten for forekomst av metastaser, og etterfølgende kontroll for opptreden av residiv

Prøvetaking

  • Pasienten bør hvile i 15 minutter før prøvetakingen
  • Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel

Feilkilder

  • Feilberegning (for kort) av svangerskapets lengde kan gi inntrykk av falskt for høye verdier

Vurdering av unormalt prøvesvar

Maligne sykdommer

  • Høye verdier særlig ved hepatocellulært karsinom
    • Verdier over 1000 µ g/l finnes hos over 40%1
    • Verdier mellom 100 og 1.000 µg/L er typiske, og lett forhøyde (eller normale) verdier ses kun hos 5-10%
    • Der er ingen tett korrelasjon mellom AFP og svulstens størrelse, veksthastighet eller malignitetsgrad
    • Hastigheten for stigningen i AFP kan variere mye, men har ofte et eksponensielt forløp
  • Ved kronisk hepatitt og/eller cirrhose er verdiene som regel under 200 µ g/l
  • Høye verdier ses ved germinalcellesvulster i testes, ovarier eller ekstragonadale lokalisasjoner, men er sjelden så høye som ved leverkreft. Det finnes samtidig alltid forhøyet hCG
    • S-AFP er forhøyet hos 70-80% av pasienter med testiskreft, og brukes sammen med s-beta-hCG ved utredning og oppfølging av disse

Ikke-malign leversykdom

  • Pasienter med levercirrhose har ofte lett til moderat forhøyet AFP (opptil 500 µg/L), og forhøyede verdier er assosiert med økt risiko for utvikling av karsinom
  • Det samme ses ved kronisk hepatitt
  • Pasienter med akutt infektiøs hepatitt kan ha forhøyelser opptil 500 µg/L, som ofte er tett korrelert til den maksimale plasmakonsentrasjonen av ALAT, dog med en tidsforskyvning på cirka 2 uker

Svangerskap

  • Se trippeltest
  • Høye verdier hos mor ses ved noen sykdommer hos fosteret: Nevralrørsdefekter, øsofagus- og duodenalatresi, kongenital nefrose og fosterdød, flerlingsvangerskap, oligohydramnion, abruptio placentae og preeklampsi
  • Lave verdier ses ved kromosomavvik som trisomi 21 (Downs syndrom) og trisomi 18

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Spesialistbehandling

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Gerdes U, Kjeldsen HC. Alfa-føtoprotein (AFP). I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Uthentet 28.11.2011.
  • Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Alfa1-føtoprotein. Sist oppdatert 25.11.2008. www.prosedyrer.no.

Referanser

  1. Johnson PJ. The role of serum alpha-fetoprotein estimation in the diagnosis and management of hepatocellular carcinoma. Clin Liver Dis 2001;5:145-59. PubMed
  • Thomas L (red.). Clinical laboratory diagnostics. Use and assessment of clinical laboratory results. Frankfurt am Main: TH-Books Verlagsgesellschaft mbH, 1998.
  • Vilstrup H, Ott P, Ring-Larsen H. Lever- og galdevejssygdomme. I: Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, red. Medicinsk Kompendium. 17 udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009. p. 1678-761.
  • Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE (red.). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 4. udg. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders, 2006.
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.