Alfa1-antitrypsin

Definisjon

  • Konsentrasjonen av alfa1-antitrypsin i plasma, målt i gram per liter (g/L)
  • Synonymer
    • AAT; A1AT; Antitrypsin; α1-AT; α1-Proteaseinhibitor; α1-Pi; A1PI
  • Alfa1-antitrypsin (AAT) er et glykoprotein som produseres i leveren
    • AAT er den viktigste inhibitor av proteaser, dvs. proteinnedbrytende enzymer
    • Ved den arvelige sykdommen alfa1-antitrypsinmangel fører nedsatt hemning av elastase og kollagenase fra neutrofile granulocytter i lungevev til nedbrytning av elastiske og kollagene strukturer
    • Ved den hyppigste genetiske formen opphopes abnormt (mutant) AAT i leverceller, og kan føre til celleskade og fibrose, og eventuelt utvikling av levercirrhose
  • AAT regnes blant akuttfaseproteinene
    • Konsentrasjonen i blodet øker ved aktive prosesser, særlig inflammasjoner i leveren: Se også C-reaktivt protein (CRP)
    • I motsetning til CRP er ATT en langsom reaktant som først begynner å stige etter 1-2 døgn
  • Proteinet kodes fra et gen på kromosom 14, og det finnes en lang rekke alleliske varianter, hvorav noen er assosiert med sykdom (Z, S og 0)

Referanseområde

  • Voksne og barn over 1 uke: 1,0 - 1,7 g/L
  • Nyfødte under 1 uke: 1,5 - 3,0 g/L
  • Hos gravide og ved behandling med østrogen (inkl. p-piller) ses typisk verdier mellom 1,5 og 3,0 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 5,0%
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 5,9%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,7%
  • Kritisk differanse: ca. 15%
    • Dette innebærer at avvik mellom to prøver må være større enn 15% for at forskjellen med stor sannsynlighet skal være reell

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om alfa1-antitrypsinmangel, f.eks. ved opptreden av:
    • Levercirrose eller kronisk hepatitt av uklar genese, især hos yngre
    • Kolestatisk ikterus i neonatalperioden (neonatal hepatitis)
    • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), især hos yngre og især med emfysem
    • Andre, sjeldnere kliniske manifestasjoner (pannikulitter, vaskulitter)
  • Screeningundersøkelse ved fødsel har vært diskutert i noen land, men nytten er ikke tilstrekkelig dokumentert 1

Prøvetaking

  • Serum eller plasma. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel
  • Dersom det også ønskes gentest, må det i tillegg tas EDTA-blod

Feilkilder

  • Ved inflammatoriske tilstander kan lave AAT verdier øke til normalområdet. Ved mistanke om lave verdier bør prøven tas utenom akutt-fasereaksjoner
  • Kritisk differanse: ca. 15%
    • Dette innebærer at avvik mellom to prøver må være større enn 15% for at forskjellen med stor sannsynlighet skal være reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Øker ved de fleste akutte (og noen kroniske) inflammatoriske tilstander. Særlig uttalt er økningen ved inflammasjoner i leverparenkymet, hvor man samtidig ofte vil finne normale eller kun lett økte verdier av andre fasereaktanter, mens det f.eks. er omvendt ved inflammasjoner i bindevev
  • Forhøyede verdier kan også ses ved kreft og ved tuberkulose
  • Biologisk variasjon
    • Alfa1-antitrypsin er normalt høyere hos gravide og ved bruk av østrogener (p-piller)

Normale verdier tross mistanke om alfa1-antitrypsinmangel

  • Alfa1-antitrypsinmangel kan maskeres hvis blodprøven tas på et tidspunkt hvor pasienten har en akutt infeksjon eller en inflammatorisk reaksjon av annen årsak, dvs. at man kan få en "falsk normal verdi"
  • Det kan derfor være en god idé samtidig å bestille CRP for å kunne vurdere resultatet av en måling
  • Ved uklare eller inkonsistente funn bør man bestille en genotyping

Lave verdier

  • Ved alfa1-antitrypsinmangel i homozygot form (det er oftest genotypen ZZ) ses verdier under 0,5 g/L og ofte under 0,1 g/L
  • Ved heterozygote former (genotypen MZ) ses typisk verdier mellom 0,5 g/L og 1,5 g/L, mens andre genotyper (SS, MS, ZS) kan være forbundet med varierende reduksjoner i konsentrasjonene, eller helt normale verdier
  • Lave verdier kan også ses ved tilstander med uttalt proteintap (f.eks. nefrotisk syndrom eller tarmsykdom), ved kakektiske tilstander og ved alvorlig leversykdom
  • Dersom ATT i serum er under nedre referansegrense, bør tilstanden utredes videre med Pi-typing eller genotyping for Z- og S-mutasjonene
    • Pi-typing av proteinet kan prinsipielt påvise alle typer, men tolkningen av resultatene krever særlig ekspertise
    • Gentesten er enkel å tyde, og vil entydig identifisere de aller fleste med AAT-mangel, fordi Z- og S-mutasjonene alene er ansvarlige for 95% av all klinisk AAT-mangel

Kilder

Referanser

  1. Alpha-1-antitrypsin deficiency: Memorandum from a WHO meeting. WHO bulletin, OMS, 1997;75:397-415.
  • Thomas L (red.). Clinical laboratory diagnostics. Use and assessment of clinical laboratory results. Frankfurt am Main: TH-Books Verlagsgesellschaft mbH, 1998.
  • Vilstrup H, Ott P, Ring-Larsen H. Lever- og galdevejssygdomme. I: Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, red. Medicinsk Kompendium. 17 udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009. p. 1678-1761.
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.