ALAT

Definisjon

  • ALAT er forkortelse for alanin aminotransferase
  • Aminotransferaser er enzymer som katalyserer overføring av aminogrupper mellom aminosyrer
  • ALAT-aktiviteten er særlig høy i leveren, der enzymet finnes i hepatocyttenes cytoplasma. ALAT finnes også i nyrene, muskelvev (både hjerte- og skjelettmuskulatur), samt i pankreas, milten og lungevev1
  • Ved leversykdom med nekrose korrelerer enzymkonsentrasjonen i plasma godt med mengden av affisert vev2
  • ASAT og ALAT er to av de mest pålitelige markørene for hepatocellulær skade og nekrose. ALAT er den mest spesifikke av disse, og ASAT gir vanligvis ikke noen tilleggsinformasjon3

Referanseområde

  • Det kan være store forskjeller i de angitte intervaller fra laboratorium til laboratorium, især avhengig av de anvendte målemetoder
  • De nedenstående verdier gjelder for den såkaldte IFCC-metode ved 37 °C og er basert på resultatene fra en stor nordisk undersøkelse4
    • Menn: 10-70 U/l
    • Kvinner: 10-45 U/l
  • Postpartum kan ses verdier opptil 60 U/L5
  • Barn og unge har typisk 30-40% lavere verdier2

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om leversykdom eller leverpåvirkning
  • Monitorering av pasienter i forbindelse med behandlinger som kan medføre leverpåvirkning
  • Moni­tore­ring av pasienter med kjent leversykdom eller leverpåvirkning
  • Analysen rekvireres oftest sammen med andre leverprøver

Prøvetaking

  • Veneblodprøve
  • Prøvetakningsrør med heparin (til plasma) eller rør uten antikoagulans (til serum)
  • Avpipettert plasma/serum er stabilt i opptil en uke ved stuetemperatur eller i kjøleskap og kan sendes med allminnelig post til laboratoriet

Feilkilder

  • Langvarig stase under prøvetaking kan gi falskt forhøyede verdier
  • Hemolyse kan gi falskt lett forhøyede verdier
  • Kritisk differanse
    • Oppgis til 30%
    • Det vil si at avvik lik eller større enn 30% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Baseres på disse referansene1-3,6-7

Svært høye verdier (10-50 ganger over øvre referansegrense, eller høyere)

  • Ses ved akutt hepatitt B, og i noen tilfeller av hepatitt A eller hepatitt C
    • ALAT stiger typisk 1-2 uker før pasienten blir ikterisk, når et mak­simum samtidig med opptreden av ikterus og faller til normale verdier i løpet av 4-8 uker
  • Alvorlige tilfeller av autoimmun hepatitt
  • Alvorlige forgiftninger med f.eks. para­ceta­mol, organiske opp­løs­ningmidler og visse typer sopp
  • Alvorlig hypoksisk leverpåvirkning
  • Akutt galleveisobstruksjon (alvorlige tilfeller)
  • Wilsons sykdom
  • Budd-Chiari syndrom (akutt)

Moderat høye verdier (opptil 10 ganger over øvre referansegrense)

Mildt forhøyede verdier (2-5 ganger over referenseområdet)

  • Kan ses ved mange tilstander, og krever en god anamnestisk utredning, observasjon og ev. en paraklinisk utredning
  • Et høyt alkoholforbruk
  • Steatose og steato-hepatitt (non-alkoholisk, fedme, diabetes, hyperlipidemi)
  • Behandlinger med en lang rekke forskjellige farmaka3
    • Toksisk leverskade f. eks. av paracetamol, p-piller, opiater, salisylater og ampicillin, kan gi forhøyet ALAT
    • Paracatamol i vanlige doser ved kroniske smerter (1 gram 4 ganger daglig) kan gi forhøyede verdier der forhøyelsen opptrer innenfor den første uken etter påbegynt behandling10
    • Inntak av større doser A-vitamin og ulike naturmedisinske preparater3
  • Hypertyreose
  • Hemokromatose
  • Alfa-1-antitrypsinmangel
  • Cøliaki
  • Kronisk inflammatorisk tarmsykdom
  • Abdomiale traumer
  • Lengerevarende, krevende fysisk aktivitet (f.eks. maratonløp)2
  • Vedvarende lett forhøyede verdier uten påviselig sykdom kan i sjeldne tilfeller skyldes sirkulerende komplekser av enzymet og et immunoglobulin ("makro-ALAT")2

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Avhenger av den kliniske kontekst (se ovenfor)
  • ALAT er en god markør på levercelleskade og brukes også til å følge utviklingen av sykdommen

Pasientinformasjon

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Dahl M, Gerdes U. ALAT. I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Uthentet 25.11.2011.
  • Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. ALAT, serum. Sist oppdatert 25.11.2008. www. prosedyrer.no.

Referanser

  1. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE (eds.). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders, 2006.
  2. Thomas L (ed.). Clinical laboratory diagnostics. Use and assessment of clinical laboratory results. Frankfurt am Main: TH-Books Verlagsgesellschaft mbH, 1998.
  3. Giboney PT. Mildly elevated liver transaminase levels in the asymptomatic patient. Am Fam Physician 2005; 71: 1105-10. American Family Physician
  4. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Martensson A, Hyltoft PP, Simonsson P, Steensland H, and Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84. PubMed
  5. Klajnbard A, Szecsi PB, Colov NP, Andersen MR, Jorgensen M, Bjorngaard B, et al. Laboratory reference intervals during pregnancy, delivery and the early postpartum period. Clin Chem Lab Med 2010; 48: 237-48. PubMed
  6. Green RM, Flamm S. AGA technical review on the evaluation of liver chemistry tests. Gastroenterology 2002; 123: 1367-84. Gastroenterology
  7. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngyes laboratoriemedicin. 2 udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2010.
  8. American Gastroenterological Association. Medical position statement: evaluation of liver chemistry tests. Gastroenterology 2002; 123: 1364-6. Gastroenterology
  9. Vilstrup H, Ott P, Ring-Larsen H. Lever- og galdevejssygdomme. In: Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, editors. Medicinsk Kompendium. 17 ed. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009. p. 1678-761.
  10. Watkins et al. Aminotranferase elevation in healthy adults receiving 4 grams of acetaminophen daily. JAMA 2006; 296: 87-93. Journal of the American Medical Association

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.