ACE

Definisjon

  • Synonymer
    • Angiotensin converting enzyme, peptidyldipeptidase A, angiotensin 1-konverterende enzym
  • Enzymkoncentrasjonsmåling av peptidyldipeptidase A (angiotensin converting enzyme, ACE) i serum, målt i U/L
  • ACE er en exopeptidase, som under fysiologiske forhold hovedsakelig dannes i kapillærendotelcellene i lunge- og nyrevev. Det er primært et membranbundet enzym, som katalyserer fraspaltningen av et dipeptid fra angiotensin I (decapeptid) til angiotensin II (octapeptid)
  • Hovedfunksjon
    • ACE omdanner angiotensin I til angiotensin II. Angiotensin II er en potent arteriell vasokonstriktor
    • ACE nedbryter bradykinin som er en potent vasodilatator
  • Økt ACE fører ikke til hypertensjon, og nedsatt ACE konsentrasjon har ingen kjent klinisk betydning, men medikamentell hemning av ACE benyttes i stor stil i hypertensjonsbehandlingen
  • Relaterte analyser:
    • P-Interleukin-2-receptor (Il-2-receptor), P-Immunglobuliner, P-Ca++

Klinisk relevans av prøvetaking

  • Ved sarkoidose
    • Dannes store mengder ACE i granulomerne, og ACE kan oppfattes som en makrofagmarkør
    • Systemisk granulomatøs sykdom som via T-celle og makrofagaktivering danner epiteloidcellegranulomer med kjempeceller
  • Forhøyet ACE
    • Kan støtte diagnosen sarkoidose, men ved akutt innsettende sykdom kan ACE være normalt på diagnosetidspunktet og først bli abnormt høyt etter ukers sykdom

Normalområde

  • >14 år: 30–115 U/L
  • <14 år: Høyere verdier opptil omkring 150 U/L
  • D-polymorfisme gir 60% høyere verdier
  • Referenseintervallet er avhengig av analyseutstyr/analysemetode og populasjonssammensetning med hensyn til allelfrekvens

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon: 4,0% ved 78 U/L
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 12,5%
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 13,1%
  • Kritisk differanse: ca. 26%
    • Dette innebærer at avvik mellom to prøver må være større enn 26% for at forskjellen med stor sannsynlighet skal være reell

Aktuelle indikasjoner

  • Diagnostikk og kontroll av sarkoidose
  • Mistanke om sarkoidose
    • Allmennsymptomer med feber
    • Artralgi (arthritt i store ledd)
    • Erythema nodosum
    • Mediastinale lymfekjertler
  • ACE kan hos den enkelte pasient brukes til sykdoms- og behandlingsmonitorering
    • Stigende verdier ved sykdomsprogresjon
    • Fallende verdier ved remisjon

Testegenskaper

  • Sensitivitet for sarkoidose er 40-80%. Normale verdier utelukker ikke diagnosen sarkoidose
  • Spesifisiteten er lavere

Prøvetaking

  • Veneblodprøve
    • Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Hemolyse og lipemi må unngås

Feilkilder

  • Pasienter i behandling med ACE-hemmer vil få målt falskt for lave verdier
  • Brukere av ACE hemmere må seponere denne 4 uker før prøvetaking for å oppnå representativ verdi for s-ACE
  • Hemolyse og lipemi kan interferere med enkelte analysemetoder og gi falskt for lave verdier
  • Hos gravide sees en økning av s-ACE i siste trimester
  • Kritisk differanse: ca. 26%
    • Dette innebærer at avvik mellom to prøver må være større enn 26% for at forskjellen med stor sannsynlighet skal være reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Sarkoidose i aktiv form
    • Nivået er korrelert til sykdomsaktiviteten
    • Økende s-ACE-aktivitet er et tidlig varsel om sykdomsprogresjon og kan komme før progresjonen blir tydelig klinisk og røntgenologisk. Tilsvarende kan fallende s-ACE varsle remisjon
  • Lettere forhøyede verdier kan også ses ved:
    • Allergisk alveolitt
    • Silikose
    • Tuberkulose
    • Histoplasmose
    • Levercirrhose
    • Diabetes mellitus
    • Tyreotoksikose

Lave verdier

  • Ingen klinisk betydning

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Spesialistoppgave
  • Kliniske symptomer og høye verdier av ACE, Il-2-receptor, immunglobuliner og Ca++ tyder på sarkoidose og bør følges opp med biopsi fra et affisert organ

Kilder

Referanser

  • Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009.
  • Nilsson-Ehle P (red.): Laurells Klinisk kemi i praktisk medicin. 8. udg., Lund: Studentlitteratur, 2003.
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
  • Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. ACE, serum. Sist oppdatert 25.11.2008.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.