Revmatoid faktor

Definisjon

  • Revmatoid faktor (RF) er polyklonale autoantistoffer som binder seg til Fc-fragmentet på IgG-molekyler
  • RF er oftest av type IgM, men det kan også være IgG eller IgA. De fleste tester som benyttes påviser bare RF av IgM-type
  • Patogenetisk betydning av RF er fortsatt uavklart
  • RF vil som diagnostisk test sannsynligvis erstattes at antistoffer mot syklisk citrullinerte peptider (anti-CCP) som har vesentlig høyere spesifisitet

NPU-kode

  • NPU16407
  • NPU29058

Normalområde

  • Metodeavhengige verdier
  • Kvinner og menn: Negativ

Aktuelle indikasjoner

  • Utredning av revmatisk sykdom der det foreligger mistanke om revmatoid artritt eller Sjögrens syndrom
  • RF kan ikke brukes til kontroll av sykdomsaktiviteten ved revmatoid artritt

Testegenskaper

  • Sensitivitet og spesifisitet er begrenset
    • Falske positive og falske negative prøver forekommer hyppig
    • Spesifisiteten er dårlig. Kun 25% av dem som har positiv RF, har revmatoid artritt

Prøvetaking

  • Serum

Feilkilder

  • Positiv test hos ca. 5 % friske
    • En dansk studie har vist at forhøyet revmatiod faktor øker relativ risiko for å utvikle revmatoid artritt og ander revmatiske sykdommer
    • Økningen var størst for røykende kvinner i aldersgruppen 50-69 med verdier over 100 IU
    • Denne gruppen hadde en 26 ganger økt relativ risiko og 32% 10 års risiko for å utvikle revmatoid artritt
  • Positiv test hyppigere hos pasienter som har mottatt multiple vaksinasjoner og transfusjoner
  • Forbigående positive tester ses i forløpet av infeksjoner
  • En positiv test ved revmatoid artritt vil i de fleste tilfeller forbli positiv selv om tilstanden bedres

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • En positiv RF gir støtte til mistanken om revmatoid artritt tidlig i forløpet
    • Positiv hos 60-80% av pasienter med RA eller primært Sjögrens syndrom, men i følge Lægehåndbogen er spesifisiteten bare 25%
    • Positiv hos ca. 20% av pasientene med systemisk lupus erythematosus
    • Positiv hos færre enn 5% med Mb Bektherev, juvenil revmatoid artritt, psoriatrisk artropati, reaktiv artritt, artrose og Mb. Reiter
    • Pasienter med RA og høye titer har større risiko for utvikling av alvorlig sykdom
  • Positiv test også ved en rekke andre tilstander:
    • Endokarditt, tuberkulose, syphilis, sarkoidose, kreftsykdommer
    • Virusinfeksjoner, blant annet varicella zoster og mononukleose
    • Sykdommer i lever, lunger eller nyrer
    • Hos personer som har mottatt hud- eller nyretransplantat

Oppfølging av unormalt svar

  • Kontroller hematologiske prøver, SR, CRP, anti-CCP, ANA, ev. Borrelia, anti-keratin og ANCA

Kilder

Referanser

  1. Nielsen SF, Bojesen SE, Schnohr P, Nordestgaard BG. Elevated rheumatoid factor and long term risk of rheumatoid arthritis: a prospective cohort study. BMJ 2012; 345: e5244. doi:10.1136/bmj.e5244 DOI
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
  • Ulvestad E, Kanestrøm A, Madland TM, Thomassen E, Haga HJ. Clinical utility of diagnostic tests for rheumatoid factor. Scand J Rheumatol, 2001.
  • Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009.
  • Urdal P, Brun A, Åsberg A (red.). Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Revmatoid faktor, P. Sist oppdatert 09.09.2014. www.brukerhandboken.no.
  • Hornung N, Hansen-Nord G, Ødum L. Reumafaktor (IgM) (RF). Lægehåndbogen. Sist oppdatert 20.06.2017.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med., NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Elling Ulvestad, dr. med., avdelingsoverlege, Avdeling for mikrobiologi og Immunologi, Gades Institutt, Haukeland Sykehus, Bergen
  • Annebirthe Bo Hansen, overlæge, ph.d., Klinisk Biokemisk afdeling, Hospitalsenheden Vest, Danmark
  • Hans Christian Kjeldsen, læge, ph.d., Aarhus Universitet, afd. for almen medicin, Institut for Folkesundhed, Danmark

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.