Immunglobuliner

Definisjon

  • Immunglobuliner produseres av plasmaceller utgått fra aktiverte B-lymfocytter som ledd i kroppens forsvar mot mikrober og kroppsfremmede partikler
  • Immunglobulintyper
    • Det finnes fem klasser av immunglobuliner, hvorav IgA, IgG og IgM utgjør nær 100% av immunglobulinene i plasma
    • IgE finnes i små mengder
    • IgD finnes hovedsakelig på B-lymfocyttenes overflate
  • Den molekylære oppbygning av Ig fra de 5 klassene
    • Er identisk og består av to tunge kjeder og to lette kjeder - kappa (κ) og lambda (λ)
    • Ig molekylet består dessuten av en variabel antigenbindende region og en konstant del, som er spesifikk for den enkelte klasse og som sørger for fiksering til mastceller, aktivering av komplement eller utskillelse i sekreter mm.
  • Ved antigen stimulering
    • Dannes i første omgang antistoffer av typen IgM
    • Etter et par uker skifter plasmacellene til å syntetisere antistoffer av typen IgG med samme spesifisitet
  • Immunrespons
    • Initialt utgår immunglobulinet ofte fra noen få kloner av plasmaceller ("oligoklonal") men etter hvert blir den mer bredspektret ("polyklonal") og omfatter mange plasmacellekloner og flere immunglobulinklasser
    • Vedvarende "monoklonal" immunglobulinøkning er imidlertid heller ikke sjelden, spesielt hos pasienter over 70 år. Dette kan påvises ved proteinelektroforese av serum, og rubriseres enten som monoklonal komponent uten sikker betydning ("MGUS") eller som myelomatose / makroglobulinemi; diagnosen baseres på konsentrasjon og identitet av den monoklonale komponent samt på evt tilleggsfunn som mange plasmaceller i benmarg, anemi, røntgenologiske funn med mer.
  • Malignt omdannede plasmaceller
    • Vil danne monoklonale antistoffer eller monoklonale lette kjeder
    • En M-komponent er monoklonalt immunglobulin (paraprotein) og kan identifiseres ved plasma- eller urinelektroforese
    • Lette kjeder (κ, λ) kalt Bence Jones protein, kan påvises ved urinelektroforese
  • Mange autoimmune sykdommer gir anledning til høye immunglobuliner

Spesifikke immunglobuliner

IgA

  • Utgjør 10-15% av immunglobuliner i plasma
  • Finnes også i sekreter - spytt, tårer, kolostrum, i bronkier, i gastrointestinalkanalen og i genitouretralt sekret. IgA beskytter mot invasjon av mikroorganismer og er trolig en viktig faktor i det lokale forsvar mot infeksjoner
  • En del produseres i plasmaceller i benmargen, en annen del av plasmaceller i kjertler og submucosa i tarm og luftveier samt i urinveier
  • Halveringstiden i plasma er 6 døgn
  • IgA kan avleires i mesangiet og føre til glomerulonefritt
  • Kan ikke passere placenta og barnet blir født med nærmest umålelige verdier. Det skjer en langsom stigning i løpet av det første leveåret, deretter en mer markant stigning. Ved 6 års-alder har barnet bare ca. 50% av konsentrasjonen hos voksne for IgA
  • Selektiv IgA-mangel finnes hos 0,3% av befolkningen. Ofte ledsaget av antistoffdannelse mot IgA. Dette kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner etter blod- eller plasmatransfusjon eller etter injeksjon av immunglobulin

IgD

  • Produseres i plasmaceller i benmargen
  • En større del finnes bundet til B-lymfocyttenes membran, resten finnes som monomer i plasma – i meget lave konsentrasjoner

IgE

  • Produseres i plasmaceller i benmargen
  • Finnes økt ved allergiske reaksjoner og ved parasittinfeksjoner
  • Binder seg til mastceller og basofile granulocytter. Bindingen aktiverer frigjøringen av histamin og andre vasoaktive stoffer

IgG

  • Produseres i plasmaceller i benmargen
  • Utgjør 75-80% av totalmengden av sirkulerende immunglobuliner og er det viktigste immunglobulin for beskyttelse mot infeksjoner
  • Dannes vanligvis som respons på løselige antigener, som toksiner og produkter av nedbrutte bakterier
  • Halveringstiden er 23 døgn
  • Inndeles i fire subklasser IgG1, IgG2, IgG3, IgG4
  • IgG kan passere placenta og overføres til fosteret. Det nyfødte barnet har et høyere nivå i plasma enn moren. Nivået faller hurtig etter fødselen og når et minimum omkring 6 måneders alderen da produksjonen av IgG kommer skikkelig i gang. Ved 8 års-alder har barnet over 95% av konsentrasjonen hos voksne

IgM

  • Produseres i plasmaceller i benmargen
  • Utgjør 5-10% av immunglobuliner i plasma
  • Blir særlig dannet som respons på partikulære antigen, for eksempel antigen på overflaten av bakterier
  • Hvis komplement er til stede, er IgM meget effektiv til å lysere celler som det reagerer med
  • Ved antigenstimulering vil IgM blir dannet før IgG.
  • De plasmacellene som lager IgM, skifter ofte til IgG-produksjon med samme antigenspesifisitet etter noen uker
  • Halveringstiden for IgM i plasma er 10 døgn
  • Kan ikke passere placenta. Barnet fødes derfor med meget lave konsentrasjoner i plasma. Jevn stigning gjennom de første levemåneder. Ved 6 års-alder har barnet nesten 100% av konsentrasjonen hos voksne
  • Det meste er lokalisert i plasma

Referanseområder

  • Kvantitativ bestemmelse av IgA, IgG, IgM
  • IgG
    • Kvinner < 50 år: 6,9 – 15,7 g/L
    • Kvinner > 50 år: 6,1 – 14,9 g/L
    • Menn: 6,1 - 14,9 g/L
  • IgA
    • Kvinner og menn: < 50 år: 0,7 – 3,7 g/L
    • Kvinner og menn: > 50 år: 0,7 – 4,3 g/L
  • IgM
    • Kvinner < 50 år: 0,6 – 2,3 g/L
    • Kvinner > 50 år: 0,4 – 2,1 g/L
    • Menn: 0,4 – 2,1 g/L
  • IgE
    • 6 uker: < 2,3 kU/L
    • 12 uker: < 4,1 kU/L
    • 6 måneder: < 7,3 kU/L
    • 1 år: < 13 kU/L
    • 2 år: < 23 kU/L
    • 3 år: < 32 kU/L
    • 4 år: < 40 kU/L
    • 5 år: < 48 kU/L
    • 6 år: < 56 kU/L
    • 8 år: < 71 kU/L
    • 10 år: < 85 kU/L
    • Voksne: <114 kU/L
  • Barn (< 18 år) har aldersavhengige normalverdier for IgG, IgA og IgM som er lavere enn hos voksne
  • Analytisk og biologisk variasjon
    • Analytisk variasjon: IgG 2,5%, IgA 2,7%, IgM 3,5%
    • Intraindividuell biologisk variasjon: IgG 4,5%, IgA 5,4%, IgM 5,9%
    • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): IgG 8%, IgA 13%, IgM 17%

Aktuelle indikasjoner

  • Proteinstatus
  • Utredning ved betydelig mistanke om immunsvikt ved residiverende infeksjoner
  • Inflammatorisk revmatisk sykdom
  • Differensialdiagnostikk av leversykdommer, spesielt cirrhose
  • Forhøyet sedimentasjonsreaksjon (SR) >50
  • Mistanke om autoimmun sykdom
  • Mistanke om intrauterin infeksjon etter fødselen
  • Glomerulonefritt
  • Mistanke om allergisk sykdom eller legemiddelallergi
    • Ved mistanke om spesifikt allergen/allergengruppe anbefales prikktest eller allergenspesifikk IgE
  • Diagnostikk og kontroll av pasienter med myelomatose
    • Der konsentrasjon av den monoklonale komponent (M-komponenten) måles både som fargestyrke på proteinbånd ved proteinelektroforese (”M-spike”) og som immunglobulinkonsentrasjon

Prøvetaking

  • Serum

Feilkilder

  • Cryoglobulin kan gi feilmåling av IgA, IgG, IgM
  • Tilstedeværelse av paraprotein kan gi feilmåling på en lang rekke analyser bestemt ved immunologiske metoder

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier av IgA, IgG og IgM (polyklonal økning)

  • Ved kronisk stimulering av immunapparatet
    • Ved alle typer infeksjoner
    • Kronisk aktiv hepatitt og sekundær biliær cirrhose
    • Sarkoidose i sent stadium
    • Revmatoid artritt
    • Bindevevssykdommer (Sjögrens syndrom, systemisk lupus erythematosus)

Selektiv forhøyet IgA

  • Ulcerøs kolitt
  • Crohns sykdom
  • Alkoholisk levercirrhose
  • IgA nefropati
  • Neoplasmer
  • Tuberkulose
  • Monoklonal økning ses ved myelomatose og ved MGUS

Selektiv forhøyet IgG

  • Autoimmune sykdommer (SLE)
  • Sarkoidose
  • Kronisk aktiv hepatitt (autoimmun)
  • Benmetastaser
  • Monoklonal økning ses ved myelomatose og ved monoklonal komponent uten sikker betydning (MGUS)

Selektiv forhøyet IgM

  • Hos nyfødte med infeksjon med rubella, cytomegalovirus, toxoplasmose, syfilis, sepsis
  • Parasittære infeksjoner
    • Malaria
    • Trypanosomiasis
    • Filariasis
  • Noen virusinfeksjoner
    • Ikterisk fase av hepatitt
    • Mononukleose
    • Cytomegolovirus
  • Primær biliær cirrhose
  • Monoklonal økning ses ved Waldenströms makroglobulinemi og ved MGUS

Selektiv forhøyet IgE

  • Allergiske reaksjoner
    • Eksogent utløst astma
    • Høysnue
    • Urtikaria
    • Bronkopulmonal aspergillose
    • Prikktest og allergenspesifikk IgE kan anbefales
  • Parasittsykdommer
    • Spoleorm (Ascaris lumbricoides)
  • Hyper IgE syndrom (Job syndrom)
    • Meget høyt IgE (2.000 og 50.000 IE/ml) + eosinofili

Lave verdier

  • Betyr hypogammaglobulinemi og dermed økt fare for infeksjoner
  • Normal konsentrasjon av IgG utelukker ikke redusert konsentrasjon av subklasser
  • Selektiv IgA mangel
    • Er hyppigst og påvises hos ca. 3 per 1000 personer
    • Slike personer er oftest symptomfrie, men kan få alvorlige allergiske reaksjoner, bl.a. etter blod- og plasmatransfusjoner og immunglobulininjeksjoner, fordi de kan danne antistoffer mot IgA
  • Sekundære hypogammaglobulinemier er vanlige ved sviktende produksjon på grunn av lymfoproliferative sykdommer, light chain disease varianten av myelomatose, diabetes mellitus, nyresvikt og bruk av medikamenter (glukokortikoider, cytostatika, fenytoin) eller økt tap, som ved nefrotisk syndrom, brannskader og proteintapende tarmsykdommer.

Kilder

Referanser

 
  • Jureen R, Ulvestad E. Immunologisk utredning ved hypogammaglobulinemi. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 940-3.
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
  • Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009.
  • Urdal P, Brun A, Åsberg A (red.). Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. IgG/IgA/IgM, P. Sist oppdatert 09.09.2014. www.brukerhandboken.no.

Fagmedarbeidere

  • Annebirthe Bo Hansen, overlæge, ph.d., Klinisk Biokemisk afdeling, Hospitalsenheden Vest, Danmark
  • Hans Christian Kjeldsen, speciallæge i almen medicin, ph.d., Aarhus Universitet, afd. for almen medicin. Praktiserende læge, Århus, Danmark
  • Elling Ulvestad, dr. med., avdelingsoverlege, Avdeling for mikrobiologi og Immunologi, Gades Institutt, Haukeland Sykehus, Bergen
  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med., NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.