Antinukleære antistoffer, ANA

Definisjon

  • Antinukleære antistoffer, ANA
    • ANA er autoantistoff av IgG type som reagerer med normalt forekommende strukturer i cellekjerner. I økt konsentrasjon er ANA korrelert til bindevevssykdom
    • ANA er en heterogen gruppe antistoff rettet mot blant annet antigenene SSA, SSB, kromatin, DNA, RNP, Sm, Scl-70 og sentromer
    • Dersom ANA påvises, rapporteres titer/konsentrasjon og eventuell antigen spesifisitet
  • ANA-screening
    • Det undersøkes om pasienten har antistoffer mot kjerneantigen generelt
    • Ved positiv ANA-screening undersøkes det videre for å finne ut hvilken spesifisitet antistoffet har
    • Mange laboratorier vil automatisk undersøke på anti-ENA (ENA = ekstraherbare nukleære antigener) og anti-dsDNA (ds = double stranded; antistoffet kalles også anti-‘nativt‘ DNA).
    • ENA omfatter bl. a. antigenene Sm, RNP, SS-A (=Ro), SS-B (=La), Scl-70 (topoisomerase 1), histon, snRNP, centromer og Jo-1 (histidyl tRNA syntetase)

NPU-kode

  • NPU28402

Normalområde

  • Negativ på ANA ved indirekte immunfluorescens/ELISA
  • Positivt resultat ved ANA screening og anti-dsDNA angis avhengig av analysemetode, som titer, OD-ratio eller U/mL

Aktuelle indikasjoner

  • Diagnostisk og differensialdiagnostisk utredning av revmatiske systemsykdommer
    • Systemisk lupus erytematosus (SLE)
    • Sjögrens syndrom
    • Sklerodermi
    • Mixed connective tissue disease (MCTD)
    • Polymyositt/dermatomyositt
    • Juvenil polyartritt
    • Antigenspesifisitet av ANA kan brukes til å skille mellom SLE, sklerodermi, Sjögrens syndrom og blandet bindevevssykdom
  • Annen autoimmun systemsykdom
    • Kronisk aktiv hepatitt
    • Hypergammaglobulinemi
    • Mistanke om medikamentelt utløst LE syndrom: Hydralazin, procainamid
  • Gjentatt ANA testing i oppfølgingsøyemed er ikke indisert, men ny testing kan vurderes dersom klinisk endring gjør ny diagnostisk vurdering aktuelt

Testegenskaper

  • Indirekte immunfluorescens teknikk på humane epiteliale celler (Hep-2-celler) (IIF)
  • Fluoroenzyme Immuno Assay (EliA) – ImmunoCAP
  • En effektiv ANA-test påviser ca 95% av alle med SLE og 65% av alle med Sjögrens syndrom (sensitivitet)
    • En negativ ANA-test taler imot SLE
  • Spesifisiteten er ikke så høy og positiv test med lave titerverdier kan forekomme hos friske personer
    • Friske individer: 5% har positiv ANA

Prøvetaking

  • Serum

Feilkilder

  • Mange friske personer har positiv ANA
  • Visse medikamenter kan gi falske positive ANA-tester
    • eks. procainamid og hydralazine

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Titernivået behøver ikke korrelere med sykdomsaktiviteten
  • En ANA-test er positiv ved et titer på 1:40 eller 1:80 (avhengig av laboratoriet)
    • Det er en viss risiko for falske positive prøver ved moderat forhøyet titer
  • Sensitivitet av ANA ved ulike tilstander
    • SLE:  > 95%
    • Sklerodermi: 60-70%
    • Revmatoid artritt: 25-30%
    • Sjögren's syndrom: 50-60%
    • Dermatomyositt: 10-50%
    • Polyarteritt: 10%

Tolkninger

  • Positiv ANA-screening uten påvist spesifisitet er et uspesifikt funn og har begrenset informasjonsverdi, men utelukker ikke systemisk bindevevssykdom
  • Positiv ANA i kombinasjon med kliniske funn indikerer revmatisk systemsykdom
  • Titeret korrelerer ikke til sykdomsaktivitet eller prognose

Spesifikke funn

  • Betydningen av de enkelte spesifisiteter kan kort oppsummeres slik:
Forekomst av ANA ved ulike sykdommer Spesifikke antistoffer
Systemisk lupus erythematosus 60-95% dsDNA
Andre systemiske bindevevssykdommer
Sklerodermi 90% Anti-Scl-70
Sjögrens syndrom 80% SSA/SSB
Polymyositt 40% Jo1
Revmatoid arthritt 25% Anti-CCP
Andre sykdommer
Kronisk aktiv hepatitt (autoimmun hepatitt) 90% Antistoffer mot glatt muskulatur (SMA)
Myastenia gravis 50% Antistoffer mot acetylcholinreseptor
Waldenströms makroglobulinemi 20% M-komponent
Diabetes mellitus 20% Anti-GAD65
Friske personer 5%, øker med alder  

Forekomst i % av spesifikke antinukleære antistoffer ved ulike sykdommer

 

Mønster Spesifisitet SLE Sjögrens syndrom Sklerodermi MCTD
Homogen eller perifer kjernefarging dsDNA 60-90%      
Histoner 80% (medikam. LE)      
Scl-70     30-70%  
Flekket kjernefarging SSA (anti-RO) 35% 60-90%    
SSB (anti-La) 10-40% 40-90%    
U1snRNP  30-70%     96-100%
Sm-antigen 20-30%%      
Centromer     70-80%  
  • Negativ ANA taler imot SLE
  • Påvisning av antistoffer mot dsDNA er sterkt koblet til SLE og er en risikomarkør for komplikasjon i form av glomerulonefritt
  • Antistofftiter for dsDNA kan anvendes som sykdomsaktivitetsmarkør
  • Ut fra fluorescensmønsteret kan det deretter undersøkes for spesifikke antistoffer

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Spesialistoppgave
  • Positiv ANA-screening bør uttitreres og suppleres med spesifikke antistoffbestemmelser

Kilder

Referanser

 
  • Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
  • Ulvestad E, Kanestrøm A, Madland TM, Thomassen E, Haga HJ, Vollsett SE. Evaluation of diagnostic tests for antinuclear antibodies in rheumatological practice. Scand J Immunol 2000; 52: 309-15.
  • Urdal P, Brun A, Åsberg A (red.). Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Anti-nukleære antistoffer, P. Sist oppdatert 09.09.2014. www.brukerhandboken.no.
  • Ødum L, Hornung N, Hansen-Nord G. (ANA) screening: Antinukleære antistoffer, Hep-2 celler (mønster). Lægehåndbogen, sist oppdatert 29.03.2016.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Annebirthe Bo Hansen, overlæge, ph.d., Klinisk Biokemisk afdeling, Hospitalsenheden Vest, Danmark
  • Hans Christian Kjeldsen, speciallæge i almen medicin, ph.d., Aarhus Universitet, afd. for almen medicin. Praktiserende læge, Århus, Danmark
  • Elling Ulvestad, dr. med., avdelingsoverlege, Avdeling for mikrobiologi og Immunologi, Gades Institutt, Haukeland Sykehus, Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.