Mitokondrie antistoff, AMA

Definisjon

  • Antimitokondrie antistoff = AMA
  • AMA autoantistoffer retter seg mot et lipoprotein (M2) i den indre membranen i mitokondriet
    • Mitokondrieantigener finnes især i lever, thyreoidea, pankreas og nyrer
  • AMA tilhører i all hovedsak IgG-klassen og dannes i hovedsak sekundært til levercelleskade
  • Det er ikke vist direkte at AMA forårsaker levercelle- eller gallegangsdestruksjon
  • Primær biliær cirrhose
    • Har høyt titer av AMA
    • Har i motsetning til andre cirroser også høyt IgM nivå (80%)
    • Positiv ANA

NPU-kode

  • NPU09332

Referanseområde

  • Metodeavhengige verdier
  • Negativ ved indirekte immunfluorescens
  • Positiv test i titer >= 64
  • Påvisning i ELISA av antistoff mot M2 øker diagnostisk spesifisitet

Aktuelle indikasjoner

  • Særlig nyttig i utredningen av primær biliær cirrhose
    • Det bør samtidig også undersøkes på antistoffer mot glatt muskulatur, samt gjøres kvantitering av IgG og IgM
  • Mistanke om autoimmun kronisk aktiv hepatitt
  • Utredning av pasienter med uklar, kronisk leversykdom

Prøvetaking

  • Serum

Testegenskaper

  • ELISA teknikk med opprensede mitokondriepartikler som antigen

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Finnes hos < 2% av normalbefolkningen
  • Primær biliær cirrhose
    • Forhøyede AMA-verdier finnes hos over 95%
    • Vanligvis rettet mot varianten M2 og ledsaget av forhøyet IgM
  • Høye titer også ved
    • kronisk aktiv hepatitt (hos 10%)
    • annen leversykdom (hos 1%)
  • Forhøyede verdier kan også ses ved
    • systemisk lupus erytematosus
    • revmatoid artritt
    • thyroideasykdom
    • pernisiøs anemi
    • idiopatisk Addisons sykdom
  • AMA er uegnet som oppfølgingstest for å følge eventuell sykdomsaktivitet

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Spesialistoppgave
  • Ved kronisk hepatitt hos unge kvinner med negativ SMA og AMA bør det utføres ANA- og ANCA-screening

Kilder

Referanser

 
  • Ulvestad E. Autoantistoffer mot mitokondrier. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 1611.
  • Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009.
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
  • Urdal P, Brun A, Åsberg A (red.). Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Antistoff mot mitokondrier, P. Sist oppdatert 09.09.2014. www.brukerhandboken.no.
  • Friis-Hansen L, Hansen-Nord G, Ødum L. Mitochondrie-antistof (AMA). Lægehåndbogen, sist oppdatert 19.06.2017.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med., NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Elling Ulvestad, dr. med., avdelingsoverlege, Avdeling for mikrobiologi og Immunologi, Gades Institutt, Haukeland Sykehus, Bergen
  • Annebirthe Bo Hansen, overlæge, ph.d., Klinisk Biokemisk afdeling, Hospitalsenheden Vest, Danmark
  • Hans Christian Kjeldsen, læge, ph.d., Aarhus Universitet, afd. for almen medicin, Institut for Folkesundhed, Danmark

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.