Dikt juni 2013

Gresset

er uovervinnelig som håpet.
Om du ikke passer deg
er det opp mellom fingrene dine,
langs fortauskanten eller mellom bena
på riksdokumentet.
Bare efter et år
ser du grønnskjæret over slagmarkene
og kjenner en anelse av duft
over asken efter en nedbombet by.
Uutslokkelig som livet selv
eller som glemselen.

De fattiges trøst. (De rike
har plenklippere.) Men gresset
bryr seg om ingen
eller alle. Jordens gave,
sterkere enn Eros. Tåler alt.

Prøv å gå barføtt ut en junimorgen.
Kjenne hvor det bøyer seg under foten din
og retter seg opp igjen. Vasker føttene dine
som Kristus gjorde med disiplene.
Fullt av godhet, men tyst. Selv
mannen med ljåen blir bare et åndedrag, en latter.

For gresset er overalt. Kommer igjen
og kommer igjen som livet selv
og dagene. Og dette skal jeg bort fra
men ikke helt.

Forfatter: Rolf Jacobsen


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.