Dyp hjernestimulering (DBS) ved Parkinsons Sykdom

Kort om

Hvis medikamentell behandling ikke har tilstrekkelig effekt ved parkinsons sykdom kan DBS med STN stimulator være aktuelt. Det legges stimuleringselektroder i nucleus subthalamicus (STN) (bilateralt) som kobles til en pacemaker subcutant på brystet1. Høyfrekvent stimulering gir funksjonell lesjon. Link til søknadsskjema til Nevrologisk avd Rikshospitalet. Les mer om parkinsons sykdom og andre behandlingsalternativer.

Indikasjoner

Timing for DBS er omdiskutert. Ettersom man har fått bedre teknikker og langtidsdata er trenden at man starter DBS tidligere i sykdomsforløpet enn før2.

  • Ukontrollerbare motoriske fluktuasjoner
  • Invalidiserende tremor
  • Følgende må være oppfylt:
    • Optimalisering av medikamentell behandling har ikke g3itt tilstrekkelig effekt
    • Klar diagnose på idiopatisk Parkinsons sykdom
    • God respons på levodopa tidligere og nå

Kontraindikasjoner

  • Høy alder (>70 år)
  • Redusert kognitiv funksjon (demens)4
  • Ubehandlet depresjon eller annen psykiatrisk sykdom
  • Uttalte posturale symptomer
  • Medisinske forhold som hindrer kirurgisk inngrep

Effekt/Komplikasjoner/bivirkninger

En studie viste effekt av STN på  livskvalitet etter ett år og på noen domener (stigma, kroppslig ubehag, ADL og følelsmessig velvære) etter 5 år, men talen ble dårligere enn preoperativt. God preoperativ livskvalitet, og god bedring i motorisk funksjon uten medikamenter ett år etter operasjon var assosiert med bedre livskvalitet på lang sikt5.
En metanalyse viste effekt av både unilateral og bilateral DBS på ganghastighet3. En annen metanalyse fant god effekt på gange og freezing. Preoperativ levodoparespons på total motorisk funksjon var sterkeste prediktor for effekt på gange6.
Perioperative komplikasjoner omfatter intracerebral blødning, hjerneinfarkt, epileptiske anfall, infeksjon, og stimulator reposisjonering. Mortaliteten var 0,4% i en studie og 1% hadde permanente nevrologisk utfall7. Hindrer ikke sykdomsprogresjon8.
Noen opplever midlertidig forverring av ikke-motoriske symptomer (depresjon, fatigue), konfusjon og talevansker9. En studie har vist at depresjon kan bli bedre etter DBS, men at fatigue kan være et langtidsproblem10.
En studie har vist økt risiko for reduserte nevropsykologisk funksjoner - prossesseringshastighet og arbeidsminne - (11% vs 3% i kontrollgruppen) ved oppfølging i 24mnd, og reduksjonen var forbundet med redusert livskvalitet7. Det er ikke vist forskjell i nevropsykologisk utkomme mellom pasienter som har fått DBS i globus pallidus og pasienter som har fått DBS i nukleus subthalamikus11 (klasse I evidens). Impulskontrollfortyrrelser blir ofte bedre etter DBS fordi bruk av dopaagonister kan reduseres, men nye tilfeller kan forekomme, særlig tvangsspising4.
Alt i alt kan man si at både psykiske og kognitive forandringer forekommer hos enkeltpasienter etter DBS operasjon mot PD, men STN-DBS er forbundet med få slike problemer hos gjennomsnittspasienten. Demaskering av tidligere psykiatriske problemer forekommer12.

Kilder

Referanser

  1. Toft M, Lilleeng B, Ramm-Pettersen J, Røste GK, Pedersen L, Skogseid IM, Dietrichs E. Behandling av bevegelsesforstyrrelser med dyp hjernestimulering. Tidsskr Nor Laegeforen 2008; 128: 1972-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
  2. deSouza RM, Akram H, Low HL, Green AL, Ashkan K, Schapira AH. The timing of deep brain stimulation for Parkinson disease in the UK from 1997 to 2012. Eur J Neurol. 2015 Oct;22(10):1415-7 . pmid:26371441 PubMed
  3. Roper JA, Kang N, Ben J, Cauraugh JH, Okun MS, Hass CJ. Deep brain stimulation improves gait velocity in Parkinson's disease: a systematic review and meta-analysis. J Neurol. 2016 Jun;263(6):1195-203 . pmid:27126451PubMed
  4. Amami P, Dekker I, Piacentini S, Ferré F, Romito LM, Franzini A, Foncke EM, Albanese A. Impulse control behaviours in patients with Parkinson's disease after subthalamic deep brain stimulation: de novo cases and 3-year follow-up. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2015; 86: 562-4. pmid:25012201 PubMed
  5. Lezcano E, Gómez-Esteban JC, Tijero B, Bilbao G, Lambarri I, Rodriguez O, Villoria R, Dolado A, Berganzo K, Molano A, de Gopegui ER, Pomposo I, Gabilondo I, Zarranz JJ. Long-term impact on quality of life of subthalamic nucleus stimulation in Parkinson's disease. J Neurol. 2016 May;263(5):895-905 . pmid:26964542PubMed
  6. Schlenstedt C, Shalash A, Muthuraman M, Falk D, Witt K, Deuschl G. Effect of high-frequency subthalamic neurostimulation on gait and freezing of gait in Parkinson's disease: a systematic review and meta-analysis. Eur J Neurol. 2016 Oct 20 . pmid:27766724PubMed
  7. Rothlind JC1, York MK2, Carlson K3, Luo P3, Marks WJ Jr4, Weaver FM5, Stern M6, Follett K7, Reda D3; for the CSP-468 Study Group. . Neuropsychological changes following deep brain stimulation surgery for Parkinson's disease: comparisons of treatment at pallidal and subthalamic targets versus best medical therapy. . pmid:25185211 PubMed
  8. Bang Henriksen M, Johnsen EL, Sunde N, Vase A, Gjelstrup MC, Ostergaard K. Surviving 10 years with deep brain stimulation for Parkinson's disease - a follow-up of 79 patients. Eur J Neurol 2014. pmid:25492023 PubMed
  9. Tanaka Y, Tsuboi T, Watanabe H, Kajita Y, Fujimoto Y, Ohdake R, Yoneyama N, Masuda M, Hara K, Senda J, Ito M, Atsuta N, Horiguchi S, Yamamoto M, Wakabayashi T, Sobue G. Voice features of Parkinson's disease patients with subthalamic nucleus deep brain stimulation. J Neurol. 2015 May;262(5):1173-81 . pmid:25712544 PubMed
  10. Lilleeng B, Gjerstad M, Baardsen R, Dalen I, Larsen JP. The long-term development of non-motor problems after STN-DBS. Acta Neurol Scand 2015 . pmid:25752590 PubMed
  11. Odekerken VJ, Boel JA, Geurtsen GJ, Schmand BA, Dekker IP, de Haan RJ, Schuurman PR, de Bie RM; NSTAPS Study Group. Neuropsychological outcome after deep brain stimulation for Parkinson disease. Neurology 2015; 84: 1355-61. pmid:25724233 PubMed
  12. Lilleeng B, Dietrichs E. Unmasking psychiatric symptoms after STN deep brain stimulation in Parkinson's disease. Acta Neurol Scand Suppl. 2008;188:41-5 . pmid:18439220 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.