• Sist endret: 17.03.2014

Kort om

Steroider brukes som behandling mot symptomatisk vasogent ødem ved primære hjernesvulster og metastaser. Virker ikke på tumorcellene i seg selv, ved frapperende effekt billedmessig bør lymfom overveies. Ved mistanke om lymfom bør steroider ikke gis før biopsi med mindre det er sterk medisinsk grunn til dette.

Oftest brukes mineralkortikoidet dexametason (Fortecontin, Decadron, Dexametason), men glukokortikoidet metylprednisolon (Medrol, Solu-Medrol) brukes også av noen fordi apotekene ikke kan skaffe dexametason. Mineralkortikoider anbefales fordi det gir lavere forekomst av osteoporose og infeksjoner enn metylprednisolon.

Dexametason er 6-7 x mer biologisk potent enn prednisolon. 16 mg/døgn tilsvarer derved ca 105 mg prednisolon i døgnet. Biologisk halveringstid er 36-54 timer, og effekt innsetter innen 24 – 48 timer.

Metylprednisolon er ca 1.25 X mer biologisk potent enn prednisolon.

Dosering

Det er to hovedregler for steroidbehandling ved hjernesvulst:

  1. Bruk alltid laveste effektive dose
  2. Behandle pasienten, ikke bildene

Dexametason

Max dose 16 mg/døgn, fordel på flere doser.

  • Lette symptomer: inntil 4 mg/døgn kan være tilstrekkelig
  • Moderate symptomer: 4-8 mg/døgn
  • 12-16 mg/døgn: forbeholdes uttalte symptomer; utilfredsstillende effekt ved lavere doser; usikkerhet om forverring skyldes ødem eller tumorvekst

Metylprednisolon

Max dose 64 mg/døgn, fordel på flere doser (link til behandlingsskjema)

  • Lette symptomer: inntil 8 mg/døgn kan være tilstrekkelig
  • Moderate symptomer: 16-32 mg/døgn
  • 48-64 mg/døgn: forbeholdes uttalte symptomer; utilfredsstillende effekt ved lavere doser; usikkerhet om forverring skyldes ødem eller tumorvekst

Skrives på blå resept, punkt – 90 (palliativt).

Vanlige bivirkninger

Les mer om bivirkninger av steroider generelt.

  • Øket appetitt, søvnendringer, psykiske bivikrninger
  • Infeksjonstendens, oral candidose
  • Cushing syndrom, proximal myopati, perifere ødemer
  • Hyperglykemi, trombosetendens, hypertensjon, hyperkolesterolemi
  • Dyspepsi
  • Hudblødninger, forsinket sårtilheling
  • Osteoporose

Generelle råd for å redusere bivirkninger

  • Monitorer blodsukker, spesielt hyppig i starten av behandlingen, og hos diabetikere. Oppstart med antidiabetika kan være aktuelt, spesielt hvis steroidbehandlingen påregnes å være langvarig. Kjent diabetes forverres alltid av steroidbehandling, reguler diabetesbehandlingen og følg nøye med ved endring av steroiddosen!!
  • Forebygg dyspepsi med antacida (lave steroiddoser) /H2-blokker (høyere doser eller predisponerte pasienter) og obstipasjon med fast laxantia
  • Vær spesielt oppmerksom på trombogene effekter. Vurder støttestrømper ved ødemer eller immobilisering, evt Fragmin som tromboseprofylakse. BT stiger hos mange pasienter og bør følges av fastlege eller sykehus.
  • Vurder Calcigran Forte ved antatt steroidbehandling over tid og alltid til pasienter med etablert osteoporose.
  • Gi råd om døgnrytme og god søvnhygiene. Vær oppmerksom på psykiske bivirkninger, særlig hos pasienter med premorbide psykiatriske faktorer eller søvnproblemer. Ved insomni bør innsovningstabletter vurderes.

Nedtrapping/seponering

Mange pasienter blir stående for lenge på for høye doser uten nedtrappingsplan, spesielt gjelder dette pasienter med hjernemetastaser. Nedtrapping er dog ikke alltid mulig og må veies opp mot effekt av behandlingen og antatt gjenstående livslengde, med hovedfokus på at livskvaliteten skal bevares så godt som mulig.

  • Individualisert, men en plan for dosereduksjon bør alltid foreligge og formidles ut til primærhelsetjenesten
  • Ved respons på primærbehandling skal seponering av steroider være et mål (men likevel blir 45-70 % stående på steroider i lengre tid…)
  • Inntil 10-14 dager behandling: dosereduksjon med 1-3 dagers mellomrom
  • Ved behandlingslengde over 10-14 dager: binyresuppresjon må påregnes og nedtrapping gjøres langsomt (reduksjon hver 4. – 7. dag, evt saktere)
  • La aldri dosen være uendret frem til «neste kontroll» om 1-2 mnd, med mindre reduksjon har vist seg umulig
  • Almensymptomer, muskelverk og influensasymptomer ved nedtrapping eller seponering kan skyldes for rask nedtrapping («steroid withdrawal syndrome»). Dette affiserer særlig pasienter som har stått på lave doser steroider over lang tid. Nedtrappingen må da skje langsommere, evt må binyrefunksjon kontrolleres (synacethentest).

Pasientinformasjon